Vedlegg D3.01

STY-600277

rev: 0 Overordnet Timerapport

Dato: 01.07.2011 Kontraktsbeskrivelse Prosjekt: ▇▇▇▇▇▇▇

Gjeldende Budsjett

Denne Perioden Akkumulert

Kontrakts Opprinnelig

Leverandør :

Kontrakt nr :

Rapport Måned :

Dato avslutn. Rapportperiode:

Totalt for kontrakten

Godkjent Godkj.Endr. Gjeldende Prognose

Ref.

Område

Planlagt

Virkelig

Planlagt

Virkelig Budsjett

etter rev.

Budsjett

Timer etter regning:

Generelle arbeider ((E )

Kontr.suppl.av ▇▇▇▇▇▇.▇▇▇▇(E. )

Utvikling av alternativer (E. )

Bearb. Og vurd. Av alternativer (E. )

Fremst. Detaljpl, planbeskr. (E. )

Fremst. Forslag reguleringspl. (E. )

Timer Totalt

Forklaring: Planlagt: Estimert antall timer påløpt for det planlag Godkj.Endr. Etter rev.: Timer på alle EO godkjent siden siste revisjon Virkelig: Virkelig påløpte timer for utført arbeid Gjeldende budsjett: Godkjent Budsjett + alle EO godkjent siden dette Opprinnelig: Kontraktens avtalte timer Prognose: Kontraktens avtalte timer + alle EO + EA+Rådgivers egen vurdering

Godkjent Budsjett: Godkjente timer pr. siste revisjon

STY-600278

Vedlegg D3.02

Filnavn: Side 1 av 1 Dato: 16.05.2012

Prosjekt:

Akkumulert orginal kontrakt Akkumulert godkjent Budsjett Akkumulert gjeldende budsjett Akkumlert påløpte kostnader Akkumulert prognose

3000

STY-600280

rev: 0

Dato: 01.07.11

Kostnadsutvikling

Total Kontrakt Kontraktsbeskrivelse

Gjeldende budsjett

Vedlegg D3.04 Leverandør: Kontrakt nr: Dato:

2500

Påløpte kostnader

Prognose

2000

Org. Kontrakt

Kostnader NOK 1000

1500

Godkjent Budsjett

1000

500

0

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Måned (hele kontraktsperioden)

Alle tall i tusen NOK jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Prosjekt:

100

STY-600281

Rev: 0

Dato: 01.07.11

Mal For fremdriftskurve

Total Kontrakt - Direkte arbeid Kontraktsbeskrivelse

Vedlegg D3.05 Leverandør: Kontrakt nr: Dato:

Planlagt Fremdrift- Godkjent plan Planlagt Fremdrift- Gjeldende plan

Virkelig Fremdrift - Gjeldende plan

90

80

70

Prosent Feridg

60

50

40

30

20

10

0

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Måned (hele kontraktsperioden)

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Innholdsfortegnelse

1. HENSIKT OG OMFANG 2

2. ANSVAR OG MYNDIGHET 2

3. BESKRIVELSE TEKNISK DOKUMENTHÅNDTERING 3

3.1.1 PROSJEKTSPESIFIKK DOKUMENTHÅNDTERINGSPROSEDYRE (PDP) 3

3.1.2 ELEKTRONISK KONTRA PAPIRBASERT 4

3.1.3 GENERELT FOR UTFORMING AV TEKNISKE DOKUMENTER 5

3.1.4 PROSJEKTERINGSENDRINGER EKSISTERENDE TEKNISK ANLEGGSDOKUMENTASJON 5

3.1.5 TEKNISK DOKUMENTNUMMERERING 5

3.1.6 PROSJEKTKODE 6

3.1.7 PARSELL 6

3.1.8 FAGKODE 6

3.1.9 LØPENUMMER 7

3.1.10 REVISJONSNUMMERERING 8

3.1.11 SAMLEDOKUMENT 9

3.1.12 MARKERING AV ENDRINGER PÅ DOKUMENTER OG TEGNINGER VED NYE REVISJONER

9

3.1.13 STOPP/HOLD AV DOKUMENTER 10

3.1.14 FORSENDELSE AV TEKNISK DOKUMENTASJON 10

3.1.15 BEKREFTELSE PÅ MOTTAK AV TEKNISK DOKUMENTASJON. 11

3.1.16 GODKJENNING/KOMMENTERING AV MOTTATT TEKNISK DOKUMENTASJON 12

3.1.17 RETUR AV TEKNISK DOKUMENTASJON. 13

3.1.18 TEGNINGSLISTE 14

3.1.19 KRAV FRA JBV DRIFT VED OVERLEVERING AV FDV- DOKUMENTASJON 14

3.1.20 KRAV TIL FDV / SLUTTDOKUMENTASJON 15

3.1.21 INPUT TIL BANEDATA / MAXIMO 16

4. RAPPORTERING, DOKUMENTASJON, ARKIVERING 16

5. REFERANSER OG HENVISNINGER 16

6. VEDLEGG 17

REVISJONSOVERSIKT 18

1. Hensikt og omfang

Sikre ensartede regler for både utforming, nummerering og forsendelse av tekniske dokumenter, og enhetlig behandling av teknisk dokumentasjon. Instruksen omfatter alle planfaser - hovedplaner, detaljplaner og byggeplaner. I de nevnte planfasene omfatter instruksen de tekniske grunnlagsdokumentene som skal produseres for å utarbeide de ovennevnte planer.

Instruksen skal følges av både interne og eksterne parter, som utarbeider og behandler teknisk dokumentasjon, på prosjekter i Utbygging.

Instruksen følger krav gitt i teknisk regelverk, overordnede instrukser og dokumenthåndteringssystemet ProArc.

Avvik fra denne instruksen skal godkjennes av Prosjektets Utbyggingssjef i samråd med Dokumentsenteret Utbygging (DKS U), og godkjenningen skal dokumenteres.

2. Ansvar og myndighet

Ansvaret for at denne instruksen følges påligger Prosjektleder og de personer som utarbeider teknisk dokumentasjon, eller har oppfølgingsansvar overfor leverandører av teknisk dokumentasjon.

UT er ansvarlig for oppdatering og vedlikehold av denne instruksen.

3. Beskrivelse Teknisk dokumenthåndtering

Aktivitet Ansvarlig

3.1.1 Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre (PDP)

I utbyggingsprosjekter av en viss størrelse skal det utarbeides en prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre (ref. kap 2). Prosedyren skal beskrive prosjektspesifikke løsninger og rutiner for teknisk og administrativ dokumenthåndtering.

PL / DsA / DKS U

3.1.2 Elektronisk kontra papirbasert

JBV opererer med signert papir som original. For å sikre en effektiv prosjektgjennomføring vil UT imidlertid benytte elektroniske filer ved distribusjon. Den foretrukne metoden er som følger;

• Alle kontraktsparter (som produserer dokumenter) signerer for hånd en utskrift/plot av dokumentet/tegningen som da blir originalen. Denne originalen skal ikke distribueres men oppbevares (arkiveres) hos produsenten til prosjektslutt. Ved prosjektslutt overleveres sluttdokumentasjon/FDV-dokumentasjon til JBV Drift inkludert den signerte originalen.

• For egenprodusert dokumentasjon skal signerte originaler leveres fortløpende til DKS U for registrering og arkivering

• Ved distribusjon av dokumenter/tegninger for kommentering/godkjenning skal det benyttes filer (se kap. 3.14 for detaljer om ”Filformater”). Filene som sendes over vil bli håndtert som elektroniske originaler hos kontraktspartene og hos UT

Denne gjennomføringsmetoden sikrer at UT ved overlevering til JBV Drift kan ivareta JBV’s krav om signerte papiroriginaler - i tillegg til korresponderende elektroniske filer.

3.1.3 Generelt for utforming av tekniske dokumenter

Tekniske dokumenter skal være selvforklarende og ha nødvendige referanser til tilhørende dokumenter og tegninger.

Tekniske tegninger og dokumenter anses først som offisielle når revisjonen er registrert i ProArc hos DKS U.

PL / BL / Råd / Entr

A1 og A3 format skal benyttes for tegninger. Andre formater kan tillates etter godkjenning fra Prosjektleder.

Tekniske tegninger skal ha tittelfelt iht.. gjeldene teknisk regelverk JD501 kapittel 2.

Tekstdokumenter skal være i A4 format, og skal ha forside iht. teknisk regelverk JD501 kapittel 2. Alle sider i tekniske tekstdokumenter skal ha topptekst påført dokumentbetegnelse, dokument nr., dato, revisjons nummer og sidenummer.

For all FDV dokumentasjon som skal overleveres til drift skal felt for driftsnummer og revisjon være påført i tittelfelt for tegninger og dokumenter (D og E revisjon) før overlevering. Disse dokumentnumrene gis av FDt ved oversendelse av leveransedokument. Se avsnitt 3.20 for krav i forbindelse med overlevering av FDV og sluttdokumentasjon.

3.1.4 Prosjekteringsendringer eksisterende teknisk anleggsdokumentasjon

PL

For beskrivelse av hvordan prosjekteringsendringer på eksisterende tegninger skal

foregå, samt godkjenning og ajourføring til Som bygget, se Teknisk Regelverk JD501.

NB! Ved krav om papirutgave av prosjekttegninger, limes et prosjekttittelfelt ved siden av eller i nærheten av JBV drift sitt tittelfelt. Det betyr at disse tegningene beholder sitt opprinnelige driftsdokumentnummer.

3.1.5 Teknisk dokumentnummerering

Alle tekniske tegninger og dokumenter skal ha unike nummer for å sikre entydig identifikasjon. Det tekniske dokumentnummersystemet administreres av Utbyggings dokumentsenter på vegne av prosjektet. Tekniske dokumentnummer skal bygges opp som følger:

PL / BL / Råd

ABC-XX- D-XXXXX

1. Prosjektkode   

2. Parsell

3. Fagkode

4. Løpenummer

Merknad:

1) Prosjektkode, se avsnitt 3.05.

2) ▇▇▇▇▇▇▇, se avsnitt 3.06.

3) Fagkode, se avsnitt 3.07.

4) Løpenummer, se avsnitt 3.08.

3.1.6 Prosjektkode

Prosjektkoden utarbeides av DKS U i samarbeid med Prosjektleder og skal bestå av 3 bokstaver.

3.1.7 Parsell

Parsell angis numerisk med 2 siffer. Dersom dokumentet ikke har noen henvisning til parsell skal 00 (null, null) benyttes.

DKS U/PL

Parsellkoder utarbeides av Prosjektleder i samarbeid med DKS U. PL / DKS U

3.1.8 Fagkode

Fagkode skal benyttes for å gruppere den tekniske dokumentasjonen til hvilket tema de omhandler, og skal bestå av ett tegn.

Følgende fagkoder skal benyttes:

A Forside, Innholdsfortegnelse, Tekstdokumenter, Tegningsliste

B Oversiktsplan. Plan og profiler (situasjonsplan)

C Jernbane. Plan og profiler (linjeplan)

D Stasjonsplaner, sidespor, veger. Plan og profiler

E Detaljer (detaljer tilhørende D tegninger)

F Normalprofiler

G Dreneringsplaner

H Offentlige og private VA-ledninger

I Kabler

J Byggetekniske detaljer

K Konstruksjoner

L Skilt- og oppmerkingsplaner

M Teleanlegg, svakstrøm

N Sterkstrøm

O Beplantningsplaner

P Masseprofil og –diagram

Q Sikkerhet

R Banestrøm. Kontaktledning og strømforsyning

S Signaltekniske anlegg

T Perspektivtegninger og skråfoto (visuell presentasjon)

U Tverrprofiler

V Geotekniske og geologiske tegninger

W Grunnerverv

X Spesielle temategninger

Y Sporgeometri, skjematisk sporplan, midlertidig sporplan, grafisk rute

Z Mengdeoppstilling og – sammendrag

0 (Null) benyttes dersom ingen av de andre fagkodene passer

3.1.9 Løpenummer

Her benyttes 5 tall for å fortløpende nummerere dokumentene innen angitt parsell og fagkode.

Utgivelse av løpenummerserier skal gjøres av DKS U i samarbeid med Prosjektleder. DKS U /PL

3.1.10 Revisjonsnummerering

All teknisk dokumentasjon skal ha revisjonsnummer. Dette påføres i tittelfeltet og samtidig i rubrikken for angivelse av endringer for hver revisjon.

Revisjonsnummeret er ikke en del av dokumentnummeret. Revisjonsnummeret skal bygges opp som følger:

PL / BL / Råd

XXS

1) Løpenummer

2) Utgivelsesstatus

1) Løpenummer

Revisjonsnummeret for et dokument eller en tegning er et sekvensielt nummer som øker med 1 (00, 01, etc.) for hver gang en ny revisjon av dokumentet/tegningen blir utgitt. Det skal ikke forekomme hull i revisjonsserien for et dokument, eller en tegning.

2) Utgivelsesstatus

Utgivelsesstatus angis med en bokstav og skal benyttes for å angi utgivelseshensikt / formål.

Se oversikt over koder under:

Oversikt koder

A – konsept/løsningsforslag

Ved endringer økes løpenummeret (01A, 02A o.s.v.)

B – Anbudsdokument/tegning

B-revisjon skal benyttes ved utarbeidelse av anbudstegninger/-dokumenter. Ved endringer i anbudsdokumentasjonen økes løpenummeret (03B, 04B o.s.v.).

C – Arbeidsdokument/tegning

C-revisjon skal benyttes på tegninger og dokumenter som utgis som grunnlag for bygging og installasjon. Ved endringer etter dette, økes løpenummeret (05C, 06C o.s.v.).

D – Som Bygget

D-revisjon skal benyttes på tegninger og dokumenter som utgis etter bygging og installasjon (som bygget). Ved endringer etter dette, økes løpenummeret (07D, 08D o.s.v.).

E - System og/eller dokumentasjon av generell karakter

E-revisjon skal benyttes for generell/generisk dokumentasjon (styringssystem, prosjektmanualer, org.kart, systemdokumentasjon / produktdokumentasjon, standard brukermanualer, datablader, o.l.) og generell dokumentasjon som ikke er direkte knyttet til bygge- og installasjonsaktiviteter

U – Utgår

Dokumenter / tegninger som tidligere er utgitt og som skal utgå påføres neste løpenummer og status U -utgått- på selve dokumentet (09U, 10U o.s.v.).

Dokumentet / tegningen som tidligere ikke er utgitt og som skal utgå skal kun påføres status U i dokumentplan.

3.1.11 Samledokument

Dersom flere enkeltdokumenter som har blitt utarbeidet tidligere settes sammen til et samledokument, skal det opprettes et nytt dokument med eget dokumentnummer.

Det nye dokumentet skal enten gi alle de dokumentene som er samlet i det nye dokumentet samme dokumentnummer, eller legge ved de tidligere utarbeidede dokumentene som vedlegg i det nye dokumentet.

Dersom et dokument skal ha forskjellige adressater for de enkelte deler av dokumentet, skal disse delene gis egne dokumentnummer, og dokumentet opprettes som et samledokument med vedlegg.

Eksempel på et samledokument er Detaljplan tegningshefte, hvor hver tegning har sin egen referanse, og forsiden har en samlereferanse.

Det bør tydelig fremgå av dokumentets tittel, dersom dokumentet er et samledokument.

3.1.12 Markering av endringer på dokumenter og tegninger ved nye revisjoner

▇▇▇▇▇▇▇▇▇ i nye revisjoner skal markeres både på dokumenter og tegninger.

Markering av endringer på tidligere (gamle) revisjoner skal fjernes på nye revisjoner. På dokumenter skal det utenfor ny og endret tekst dras en loddrett linje. På tegninger skal det tegnes en “sky” rundt det endrede området.

PL / BL / Råd

PL / Råd

3.1.13 Stopp/hold av dokumenter

Stopp brukes ved uavklarte punkter på dokumenter/tegninger. Disse punktene skal løses så fort som mulig for å ikke hindre fremdriften i prosjektet. Alle STOPP skal umiddelbart meldes til Utbygging.

Hvis en tegning har “STOPP” skal den også merkes med en sky:

Ved STOPP på tegninger skal det markeres med S i revisjonsfeltet på tegningslisten.

3.1.14 Forsendelse av teknisk dokumentasjon

Alle utgivelser av tekniske dokumenter og tegninger (inklusive revideringer) skal sendes til DKS U for registrering, arkivering og distribusjon.

Følgende adresse for oversendelse skal benyttes:

Jernbaneverket Utbygging v/Dokumentsenteret Postboks 217, Sentrum

0103 OSLO

E-post adresse: ▇▇▇▇▇▇▇▇▇@▇▇▇.▇▇

Alle forsendelser fra/til eksterne skal foregå med forsendelsesskjema (transmittal) og distribusjonsliste. Se vedlegg 1 for eksempler på forsendelsesskjema.

Det skal legges ved distribusjonsliste for alle forsendelser med egenprodusert teknisk dokumentasjon.

PL / BL / Råd

PL / BL / Råd / Entr DKS U

Filhåndtering

Navngiving av filer skal være lik prosjektets nummereringsstruktur og bestå av dokumentnummer og revisjon. Dette betyr at filnavnet skal være identisk med det dokumentnummer og det revisjonsnummeret som dokumentet/tegningen innehar.

Filnavnet skal skrives på følgende måte:

Dokumentnummer med skilletegn ( - ), understrek ( _ ), og revisjon (tall og bokstav) Eksempel: GSM-A1-M-00123_02C.pdf (GSM-A1-D-00123 rev 02C)

Ved flere filer på en og samme revisjon skal løpenummer påføres etter revisjon.

Eksempel: GSM-A1-M-00123_02C_01.pdf (GSM-A1-D-00123 rev 02C fil 1) GSM-A1-M-00123_02C_02.pdf (GSM-A1-D-00123 rev 02C fil 2)

Hvis ikke annet er avtalt, skal den elektroniske dokumentasjonen oversendes på følgende filformater:

Tegninger - DWG og PDF (DWF etter avtale) Tekstdokumenter - DOC og PDF

Tabeller / lister - XLS og PDF

Originalt filformat skal leveres for senere opprevideringer.

Utbygging vil utover de generelle kravene kunne instruere Rådgiver/leverandør, dersom det skulle være behov for andre formater.

3.1.15 Bekreftelse på mottak av teknisk dokumentasjon.

Alle eksterne mottakere av forsendelsesskjema (transmittal) med tekniske dokumenter vedlagt, skal bekrefte mottak av forsendelsen ved å returnere 1 signert kopi med dato til avsender.

Mottakere internt i Jernbaneverket bekrefter mottak elektronisk i ProArc.

Råd / BL / PL

3.1.16 Godkjenning/kommentering av mottatt teknisk dokumentasjon

Godkjennings-/kommenteringsprosess av mottatt dokumentasjon anses ikke som formell så lenge dette håndteres utenfor ProArc/DKS U (ikke logget og registrert i ProArc).

For å sikre sporbarhet, kontroll og styring av den tekniske dokumentasjonen i prosjektene bør det legges opp til en offisiell/formell prosess.

Ved offisiell/formell godkjenning og kommentering av mottatt dokumentasjon skal dette logges og registreres i ProArc. Dette kan skje i form av elektronisk kommentering direkte på mottatte filer i ProArc, eller i form av e-post, fysiske kommentarer på papir eller lignende.

Hvis det legges opp til en offisiell/ formell godkjenning og kommentering skal Dokumentbehandler i Jernbaneverket Utbygging fylle ut en ”godkjenningsrubrikk” på den enkelte tegning/dokument før retur til Rådgiver/leverandør (se eksempel nedenfor) via DKS U.

Praktiske detaljer skal spesifiseres i den prosjektspesifikke dokumenthåndteringsprosedyren (PDP) ref Kap. 3.00.

PL / BL

Sign:

Dato:

Godkjent m/kommentarer

Ikke godkjent

Revider og send inn på nytt

Kun for informasjon

Godkjent

Godkjenningsrubrikk:

Forklaring:

1. Godkjent

Dokumentet/tegningen er godkjent

Leverandør skal ikke sende dokumentet/tegningen på nytt til JBV (Unntak: Ved ny revisjon av dokumentet)

2. Godkjent m/kommentar

Dokumentet/tegningen er godkjent med kommentarer.

Leverandør trenger ikke å sende dokumentet/tegningen på nytt til JBV, men skal innarbeide kommentarene i ”Som bygget ” utgivelsen (Unntak: Ved ny revisjon av dokumentet). Denne status benyttes ikke på D-revisjoner

3. Ikke godkjent

Dokumentet/tegningen er ikke godkjent

Leverandør skal revidere og sende inn for ny godkjenning innen fastsatt tidsfrist i henhold ledetider i kontrakt. (Denne statuskoden tilsvarer revisjonsstatus KOMMENTERT i ProArc)

4. Kun for informasjon

Dokumentet er mottatt for informasjon

Leverandør skal ikke sendes dokumentet/tegningen på nytt til JBV (Unntak: Ved ny revisjon av dokumentet)

Dato og signatur skal fylles ut av ansvarlig dokumentbehandler i Jernbaneverket Utbygging.

3.1.17 Retur av teknisk dokumentasjon.

DKS U skal returnere kommentert dokumentasjon til eksterne Rådgiver / Leverandør med et forsendelsesskjema (transmittal).

Tekniske dokumenter mottatt for informasjon vil ikke bli returnert så fremt det ikke foreligger kommentarer.

PL / BL / DKS U

3.1.18 Tegningsliste

Tegningsliste skal benyttes for at entreprenør til enhver tid skal ha oversikt over gjeldende revisjoner av dokumentasjon for bygging. Utarbeides typisk pr entreprise.

Tegningslisten skal ha eget dokumentnummer med forside og revideres som all annen teknisk dokumentasjon. Tegningslisten skal være følge hver forsendelse av teknisk dokumentasjon utgitt for bygging (C-revisjoner), og skal som minimum inneholde:

PL / BL / Råd

- Dokument-/tegningsnummer

- Tittel

- Revisjonsnr.

- Revisjonsdato

3.1.19 Krav fra JBV drift ved overlevering av FDV- dokumentasjon

Se Instruks for overlevering av FDV-dokumentasjon

jfr. prosess 02220104 og Instruks for krav til FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket STY-600567 (jfr. Prosess 022101-13.01)

PL / BL / DsA

3.1.20 Krav til FDV / Sluttdokumentasjon

Se Instruks for krav til FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket jfr. Prosess 022101-13.01 STY-600567

Sluttdokumentasjon

”Sluttdokumentasjon er dokumentasjon av oppfyllelse av krav, lover med forskrifter, teknisk regelverk, kravspesifikasjon eller spesielle kontraktskrav”

(jfr. prosess 02220104)

• Denne dokumentasjonen består av to deler:

1. dokumentasjon av at alle krav er ivaretatt i planleggings- og produksjonsfasen.

Denne deler består også av overleveringsdokumentasjon som: Overtakelsesforretninger, garantier, befaringsprotokoller.

2. dokumentasjon av hvordan anlegget er utformet samt dokumentasjon for hvordan anlegget skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes (FDV-dokumentasjon).

• FDV-dokumentasjon

”FDV-dokumentasjon er dokumentasjon som er nødvendig for å kunne forvalte, drifte og vedlikeholde anlegg”

(jfr. prosess 02220104)

Generelt skal FDV-dokumentasjon leveres for tekniske innretninger og installasjoner, og skal beskrive alle rutiner, kontrollskjemaer og sjekklister, samt angi alle data som er nødvendige for at forvalter (den organisasjon som forvalter, drifter og vedlikeholder det utførte objekt) skal kunne utføre sikker og pålitelig drift og vedlikehold.

Rådgiver/Leverandør er ansvarlig for å samordne og organisere FDV dokumentasjon fra sine underleverandører og overlevere dette samlet til Jernbaneverket Utbygging.

FDV dokumentasjon skal normalt overleveres pr. entreprise/kontrakt, og kan ikke overleveres før alle enkelt dokumenter og tegninger som inngår i leveransen på forhånd er godkjent av JBV (siste D-revisjon).

FDV dokumentasjon for en entreprise/kontrakt skal utgis som et eget teknisk dokument med prosjektdokumentnummer og teknisk forside.

PL / BL / DsA

3.1.21 Input til Banedata / MAXIMO

Det skal leveres data for registrering i Jernbaneverkets sentrale infrastrukturdatabase BaneData (BD)

Dataene skal leveres i henhold til gjeldende spesifikasjoner/importskjemaer, fastsatt av BaneDatas systemeier. Spesifikasjoner/importskjemaer kan fås ved henvendelse til banesjef/faglig leder. Ferdig utfylte importskjemaer oversendes banesjef/faglig leder for oppdatering av BD.

PL / DsA

4. Rapportering, dokumentasjon, arkivering

Alle originale tegninger og dokumenter skal arkiveres hos Dokumentsenteret i Utbygging (DKS U). Dokumentasjonen vil bli oppbevart i 10 år etter at et prosjekt er avsluttet. FDV og sluttdokumentasjon overleveres i papir og elektronisk til FDt.

5. Referanser og henvisninger

Styringssystemet:

• Håndtering av teknisk dokumentasjon i prosjekter” (jfr. prosess 022201)

• Kodemanual for teknisk dokumentasjon” (jfr. prosess 022201)

• Prosedyre for overlevering av FDV-dokumentasjon” (jfr. prosess 02220104)

• Krav til FDV-dokumentasjon, Sluttdokumentasjon og filformater”(jfr. prosess 02220104)

• Krav til FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket” STY-600567 (jfr. Prosess 022101-13.01) Norsk standard

• NS5820 Dokumentasjon av utstyrsleveranser Teknisk Regelverk JD501

• Merk at det kan være spesielle krav til dokumentasjon for enkelte fag i regelverket.

6. Vedlegg

EKSEMPLER PÅ FORSENDELSESSKJEMA / TRANSMITTAL

Feil! Objekter kan ikke lages ved å redigere feltkoder.

Jernbaneverket Utbygging Stenersgata 1D, 9etg.

Postboks 1162, Sentrum

0107 OSLO

Tlf: ▇▇ ▇▇ ▇▇ ▇▇

SKØYEN – ASKER USA-SV-4-T00001

Sendt dato: 20.06.03

Veidekke Retur dato: 04.07.03

▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇

1337 ▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ kopier

A1 A3 BL SD

Att: ▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇ 0 1 0 0

Merknader: ARBEIDSTEGNINGER SV-4

Vedlegg:

Vennligst returner 1 signert kopi av dette skjemaet til avsender

Sendt av

Dato: Sign.: Dato: Sign.:

Revisjonsoversikt

Instruks for FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket

1. Hensikt og omfang

Hensikten med instruksen er å klargjøre omfang og type FDV dokumentasjon som skal leveres i forbindelse med ferdigstillelse av utbyggingsprosjekter. Dokumentet omhandler krav til overlevering av teknisk dokumentasjon som er relevant for forvaltning, drift og vedlikehold av Jernbanetekniske anlegg. Øvrige krav i forhold til total sluttdokumentasjon er ikke en del av dette kravdokumentet. I tillegg til de krav som er beskrevet her vil det være krav beskrevet i Teknisk regelverk.

2. Ansvar og myndighet

Prosjektene skal levere dokumentasjon iht. beskrivelse i dette dokumentet.

3. Beskrivelse

Se neste side.

4. Rapportering, dokumentasjon, arkivering

Se beskrivelse.

5. Referanser og henvisninger

Teknisk regelverk.

Beskrivelse av krav til FDV - dokumentasjon

INNHOLDSFORTEGNELSE

INSTRUKS FOR FDV-DOKUMENTASJON FOR JERNBANEVERKET 1

1. HENSIKT OG OMFANG 1

2. ANSVAR OG MYNDIGHET 1

3. BESKRIVELSE 1

4. RAPPORTERING, DOKUMENTASJON, ARKIVERING 1

5. REFERANSER OG HENVISNINGER 1

BESKRIVELSE AV KRAV TIL FDV - DOKUMENTASJON 2

1. INNLEDNING 5

1.1 FORMÅL 5

1.2 OMFANG 5

1.3 DEFINISJONER 5

2. GENERELLE RETNINGSLINJER 7

2.1 GENERELT 7

2.2 REFERANSEDOKUMENTER 7

2.3 KOORDINATER 8

2.4 FORMATER OG MENGDER 8

2.5 FILNAVN 10

2.6 DOKUMENTKVALITET 10

2.7 SPRÅK 10

2.8 IDENTIFIKASJON 10

2.9 FORSENDELSE 10

3. GENERELLE KRAV TIL DOKUMENTASJON I FORBINDELSE MED PROSJEKTERING, BYGGING OG VEDLIKEHOLD 11

4. FORVALTNING-, DRIFT- OG VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON 11

4.1 GENERELLE LEVERANSER OG KRAV 11

4.2 JERNBANETEKNISK SYSTEMDOKUMENTASJON 12

4.3 JERNBANETEKNISK ANLEGGSDOKUMENTASJON 13

4.3.1 UNDERBYGNING 14

4.3.2 OVERBYGNING 18

4.3.3 BRU 20

4.3.4 TRASÉ 21

4.3.5 FELLES ELEKTRO 24

4.3.6 KONTAKTLEDNINGSANLEGG 25

4.3.7 LAVSPENNING 30

4.3.8 BANESTRØMFORSYNING 33

4.3.9 TELE 37

4.3.10 SIGNAL 38

4.3.11 MILJØ 40

5. DOKUMENTLISTE 41

5.1 LEVERANSER SOM OMFATTER ALLE FAGOMRÅDER: 41

Jernbaneteknisk systemdokumentasjon 42

5.2 LEVERANSER SOM OMFATTER UNDERBYGNING 42

5.3 LEVERANSER SOM OMFATTER OVERBYGNING 43

5.4 LEVERANSER SOM OMFATTER BRU 43

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon 43

5.5 LEVERANSER SOM OMFATTER TRASÉ 45

5.6 LEVERANSER SOM OMFATTER FELLES ELEKTRO 45

5.7 LEVERANSER SOM OMFATTER KONTAKTLEDNINGSANLEGG 45

5.8 LEVERANSER SOM OMFATTER LAVSPENT 46

5.9 LEVERANSER SOM OMFATTER BANESTRØMFORSYNING 48

5.10 LEVERANSER SOM OMFATTER TELE 50

5.11 LEVERANSER SOM OMFATTER SIGNAL 50

5.12 LEVERANSER SOM OMFATTER MILJØ 51

6. REVISJONSOVERSIKT 51

1. Innledning

I forbindelse med planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter er det viktig å ta hensyn til at det ferdige anlegget senere skal kunne driftes og vedlikeholdes på en effektiv måte. Det må derfor settes fokus på forhold knyttet til framtidig forvaltning, drift og vedlikehold så tidlig som mulig. Dette kravdokumentet skal være et hjelpemiddel for byggherren til å beskrive og følge opp FDV- dokumentasjon i prosessen frem til ferdig anlegg.

1.1 Formål

Formålet med dette dokumentet er å:

• Stille krav til utbyggende enhet om hva som skal overleveres til eier/drift av FDV- dokumentasjon for Jernbanetekniske anlegg

• Stille krav til hva dokumentene skal inneholde

• Beskrive hvordan dokumentene skal inndeles

1.2 Omfang

-

Dokumentet omhandler krav til overlevering av teknisk dokumentasjon som er relevant for forvaltning, drift og vedlikehold av Jernbanetekniske anlegg. Øvrige krav i forhold til total sluttdokumentasjon er ikke en del av dette kravdokumentet. Følgende modell synliggjør omfanget og avgrensningen av hva dette kravdokumentet omhandler. Definisjoner er beskrevet i 1.3.

-

Forvaltning, drift og vedlikehold

dokumentasjon

Sluttdokumentasjon

Øvrig overleverings dokumentasjon

Dette kravdokumentet omfatter ikke krav til teknisk dokumentasjon for bygninger som for eksempel stasjonsbygg, personalbygg, kontorbygg osv. Kravene gjelder dog de Jernbanetekniske systemer og utstyr som er plassert og inngår i bygninger og øvrige jernbanetekniske bygninger.

Krav til FDV-dokumentasjon for bygninger skal avtales mellom kunde og utbygger i det enkelte prosjekt.

1.3 Definisjoner

I dette dokumentet er det brukt definisjoner i tråd med definisjonene i JBVs styringssystem:

”Kodemanual for teknisk dokumentasjon” (under prosess 022201 – Styre dokumenter) og ”Prosedyre for overlevering av FDV-dokumentasjon” (prosess 02220104).

Definisjon av: Leverandør, kunde, mottaker og bruker er hentet fra NS 5820: ”Dokumentasjon av utstyrsleveranser”.

• Sluttdokumentasjon

”Sluttdokumentasjon er dokumentasjon av oppfyllelse av krav, lover med forskrifter, teknisk regelverk, kravspesifikasjon eller spesielle kontraktskrav”

(jfr. prosess 02220104)

• Denne dokumentasjonen består av to deler:

1. dokumentasjon av at alle krav er ivaretatt i planleggings- og produksjonsfasen.

Denne deler består også av overleveringsdokumentasjon som: Overtakelsesforretninger, garantier, befaringsprotokoller.

2. dokumentasjon av hvordan anlegget er utformet samt dokumentasjon for hvordan anlegget skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes (FDV-dokumentasjon).

• FDV-dokumentasjon

”FDV-dokumentasjon er dokumentasjon som er nødvendig for å kunne forvalte, drifte og vedlikeholde anlegg”

(jfr. prosess 02220104)

Generelt skal FDV-dokumentasjon leveres for tekniske innretninger og installasjoner, og skal beskrive alle rutiner, kontrollskjemaer og sjekklister, samt angi alle data som er nødvendige for at forvalter (den organisasjon som forvalter, drifter og vedlikeholder det utførte objekt) skal kunne utføre sikker og pålitelig drift og vedlikehold

• Anleggsdokumentasjon

”Med anleggsdokumentasjon menes dokumentasjon som beskriver det faktiske anlegget på en eller flere konkrete lokasjoner/strekninger. Anleggsdokumentasjonen er i sin natur lokal og beskriver noe som er plassert geografisk. Anleggsdokumentasjonen kan ikke gjenbrukes et annet sted uten tilpasninger.”

(jfr. prosess 022201 – kodemanual for teknisk dokumentasjon)

• Systemdokumentasjon

”Med systemdokumentasjon menes dokumentasjon som beskriver et system-, en komponent-, et objekt- eller lignende som er standardisert og kan benyttes flere steder.” (jfr. prosess 022201 – kodemanual for teknisk dokumentasjon)

• Leverandør:

Med leverandør menes den part som har ansvaret for produktet, metoden eller tjenesten, og som er i stand til å sikre at det iverksettes kvalitetssikring. Definisjonen kan gjelde fabrikanter, forhandlere, importører, tjenesteforetak osv.

• Kunde:

Kunde er avtalepart som på egne eller andres vegne utsteder en forespørsel eller plasserer en bestilling.

• Mottaker:

Person eller organisasjon som mottar, pakker ut og installerer utstyret før dette overtas av brukeren. Mottaker utpekes av kunden.

• Bruker:

Person eller organisasjon med ansvar for utstyret i driftsfasen. Brukeren utpekes av kunden.

2. Generelle retningslinjer

2.1 Generelt

FDV-dokumentasjonen er en del av den totale leveransen i et prosjekt. Omfanget av FDV- dokumentasjonen skal begrenses til det absolutt nødvendige.

Som byggherre har JBV eierskap til all dokumentasjon som utarbeides i forbindelse med oppdraget/prosjektet. JBV har også rett til å endre dokumentasjonen i ettertid, for eksempel i forbindelse med ombygginger, uten forutgående godkjenning av utbygger og/eller leverandør.

All dokumentasjon som leveres til Jernbaneverket skal i gjennomgå nødvendig verifikasjon og validering for å sikre at leveransen har riktig kvalitet.

2.2 Referansedokumenter

I denne kravspesifikasjonen er det i stor grad benyttet henvisning til overordnede dokumenter og relevante standarder. Henvisningene er primært brukt for å unngå behov for stadige oppdateringer av dette dokumentet, og for å komprimere kravspesifikasjonens omfang. Henvisninger er i hovedsak referert til:

Jernbaneverkets styringssystem

Styringssystemet er prosessbasert, og styringssystemets dokumenter er koblet til prosess, delprosess eller aktivitetene i prosessene.

For FDV-dokumentasjon er det spesielt prosess 02 i styringssystemet (”styre og kontrollere virksomheten”) som har betydning, de viktigste dokumenter det henvises til befinner seg under delprosessene:

• 0221: Styre prosjekter

• 0222: Styre dokumenter

Teknisk regelverk

Jernbaneverkets tekniske regelverk omfatter krav til prosjektering, bygging og vedlikehold av infrastrukturanleggene på det offentlige jernbanenettet i Norge.

Regelverket dekker fagområdene Over- og Underbygning, Elkraft, Tele, Signal og Skilt, og oppdateres minimum en gang per år.

NS 5820: Dokumentasjon av utstyrsleveranser

Denne standarden definerer hensiktsmessig dokumentasjon for:

• Å beskrive/vurdere et tilbud

• Å prosjektere anlegget der utstyret skal inngå

• Mottak, håndtering, preservering og installasjon

• Oppstart, drift og vedlikehold

• Å verifisere at leveransen er i henhold til spesifiserte krav

Det er spesielt de tre siste prikkpunktene som gjør NS5820 til et nyttig referansedokument for denne FDV-kravspesifikasjonen.

2.3 Koordinater

Koordinatsystem angitt i Teknisk regelverk (JD 530) skal benyttes. Horisontalt datum og kartprojeksjon:

EUREF89/UTM

Vertikalt datum/høydesystem:

NN 1954 (Normalnull 1954)

2.4 Formater og mengder

Papirleveranse

Original dokumentasjon på papir skal være i formatet A1, A3 eller A4, hvis ikke annet er avtalt.

Lange tegninger leveres i størrelser angitt i Teknisk regelverk (JD 501). Originaler skal leveres

signert og i målestokk. I tillegg skal det avtales ett antall kopier levert i ringpermer, hvor de største formater skal være nedfotografert.

Tegninger som leveres i ringpermer skal være brettet med synlig tittelfelt. Alle ringpermer skal ha en innholdsfortegnelse som gir referanse til alle de andre permene i dokumentasjonen. Alle ringpermer skal i tillegg ha en innholdsfortegnelse som er spesifikk for hver perm.

Digital leveranse

Leveransen skal inneholde en infofil som inneholder all relevant informasjon om dokumentasjonens datastruktur.

I tillegg til papir skal all dokumentasjon leveres digitalt på følgende filformat, hvis ikke annet er avtalt:

Tekstdokumenter: Word (.doc) Tabeller: Excel (.xls)

Tegninger: AutoCad (.dwg)

En del dokumentasjon, for eksempel linjeberegninger, kan leveres på avvikende formater dersom dette kreves for bruk i spesialprogrammer.

Ved bruk av eksterne referanser skal kun filnavnet til de eksterne referansene (XREF) lagres i tegningene. Den eksterne referansen skal være knyttet til på en slik måte at den ikke blir med videre dersom filen blir valgt som ▇▇▇▇ i en annen fil. Innsettingspunktet skal være (0,0,0)

All dokumentasjon skal i tillegg til produksjonsformatet leveres på pdf som frosset arkivformat.

2.5 Filnavn

Dokumentasjonen skal identifiseres med filnavn som inneholder fagkode, løpenummer, bladnummer og revisjonsnummer(eventuelt i tillegg filnummer på angitt revisjon) slik eksemplet nedenfor viser.

Eksempel:

TE.100221-000_002_01 TE.100221-000_002_02

Fagkode, løpenummer Bladnummer

Revisjonsnummer Filnummer. (innenfor rev.)

2.6 Dokumentkvalitet

Dokumentasjonen skal utformes på en slik måte at den er hensiktsmessig for bruken, og slik at den ikke blir skadet ved normal lagring.

Dokumentasjon på papir/folie skal leveres i en lys- og aldringsbestandig kvalitet.

Den digitale leveranse på CD eller annet egnet lagringsmedium skal leveres kontrollert fri for virus og andre feil.

2.7 Språk

Hvis ikke annet er avtalt, skal dokumentasjonen være på norsk.

2.8 Identifikasjon

Der dokumentasjonen leveres både på papir og på elektronisk form, skal det lages en kryssreferanse som viser sammenhengen. Dette kan for eksempel være sammenheng mellom perm, dokumentnummer, CD og filnavn.

2.9 Forsendelse

Dokumentasjonsforsendelser skal ha et følgebrev som identifiserer hvert enkelt dokument i sendingen. Hvis ikke annet er avtalt, skal forsendelsen skje med hurtigste normale post, og innpakning/beskyttelse skal være hensiktsmessig.

De(n) første permen(e) i leveransen skal inneholde komplett dokumentliste og veiledning av bruk/gjenfinning av levert dokumentasjon. Se 2.8.

I denne permen bør overleveringsdokument og annen relevant dokumentasjon for overlevering (sertifikater etc.) være implementert.

3. Generelle krav til dokumentasjon i forbindelse med prosjektering, bygging og vedlikehold

Se Teknisk regelverk JD 501 kap. 2 pkt. 11

4. Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsdokumentasjon

4.1 Generelle leveranser og krav

Dokumentasjon skal sette Jernbaneverket i stand til å kunne drifte- og vedlikeholde alle systemer og anlegg som berører eller avhenger av det produktet som skal leveres.

Dokumentasjonen er en del av leveransen av et endret eller nytt anlegg. Omfanget av dokumentasjonen skal begrenses til det absolutt nødvendige og vil være avhengig av anlegges størrelse og kompleksitet.

Dersom komplett underlag ikke kan ferdigstilles innen de tidsfrister som kreves, skal kunde og leverandør bli enige om forenklede tegninger og dokumenter som skal utarbeides som midlertidige.

Dokumentliste

Kunde og leverandør skal under kontraktsforhandlingene bli enige om en detaljert dokumentliste, som skal inngå i bestillingen. En dokumentliste skal omfatte alle relevante dokumenter som inngår i en bestilling, fra tilbudsinnhenting til sluttdokumentasjon. Hva en dokumentliste kan inneholde er beskrevet i NS 5820, pkt 4.2.

Infofil

Filen skal være i xls format og inneholde all relevant informasjon om dokumentasjonens datastruktur dvs. informasjon om Jernbaneverkets og leverandørens dokumentnummer, tittel, revisjonsdato og nummer, alle avhengigheter/koblinger mellom filer, filnavn og XREF’er.

Brukerhåndbok

Oppdragsbeskrivelsen skal angi om det kreves brukerhåndbok for leveransen.

Brukerhåndboka skal på en oversiktlig måte gi tilstrekkelig informasjon til at brukeren kan betjene og vedlikeholde utstyr på en sikker, økonomisk og funksjonsmessig korrekt måte i alle faser fra utstyret er installert.

Detaljerte krav til innhold i brukerhåndbok finnes i NS 5820, pkt 8.

Input til BaneData

For all FDV-dokumentasjon hvor det finnes registre i Jernbaneverkets sentrale infrastrukturdatabase BaneData (BD), skal det leveres data for registrering i denne basen.

Dataene skal leveres i henhold til gjeldende spesifikasjoner/importskjemaer, fastsatt av BaneDatas systemeier. Spesifikasjoner/importskjemaer kan fås ved henvendelse til banesjef/faglig leder. Ferdig utfylte importskjemaer oversendes banesjef/faglig leder for oppdatering av BaneData.

Kjemikaliedatablad

Datablad for farlige kjemikalier som skal brukes videre i drift og vedlikehold av anlegget skal legges digitalt i JBVs kjemikaliedatabase og i papirformat lokalt der kjemikaliet er i bruk.

Miljøoppfølgingsprogram (MOP)

I et miljøoppfølgingsprogram skal bl.a. følgende forhold beskrives:

Avbøtende tiltak som er gjennomført og beskrivelse av hvordan disse skal følges opp. (Eks. passasje for dyr, krav om prøvetaking av vann eller jord.) Forutsetninger gjort i anlegget som må følges opp. (Eks. skinnesliping som støyreduserende tiltak eller spesielle krav til rengjøring).

Vedlikeholdsfrekvens og ev. aktuelt utskiftingstidspunkt. Jfr. Miljøhåndboka, kap. 3 Miljøstyring.

4.2 Jernbaneteknisk systemdokumentasjon

I denne kravspesifikasjonen begrenses leveransekrav for systemdokumentasjon til å beskrive krav knyttet til standardutstyr. Dokumentet omfatter således ikke krav knyttet opp mot det enkelte fag eller den enkelte anleggstype, slik det er gjort for anleggsdokumentasjon

Årsaken til dette er primært at de dokumenttyper som er definert som systemdokumentasjon i jernbaneverkets verktøy for håndtering av teknisk dokumentasjon, ProArc, dekker alle fag og

anleggstyper. Følgende dokumenttyper er definert i arkiv for systemdokumentasjon:

• Beregninger

• Drifts- og vedlikeholdsdokumenter

• Installasjonsdokumenter

• Prosesskoder

• Sikkerhets- og verifiseringsdokumenter

• Tegninger

• Teknisk beskrivelse

• Teknisk spesifikasjon

Det er ikke vurdert som hensiktsmessig å lage generelle beskrivelser, som skal dekke alle fag og alle anlegg, for disse dokumenttypene.

Dokumentasjon av standardutstyr

Hvis utstyrets omfang og utførelse er leverandørens standard, og fullstendig standarddokumentasjon er tilgjengelig kan denne aksepteres som komplett underlag.

En betingelse for å akseptere standarddokumentasjon er at denne dekker følgende:

• Brosjyre, katalogmateriell, datablad, standard arrangementstegninger og produkttegninger gir tilstrekkelig informasjon om ytelse, virkemåte, forbruk, hoveddimensjoner, vekt, vitale montasjemål og materialer

• Driftsmanualen omhandler alle tilknytninger, håndtering, installasjon, klargjøring, drift, vedlikehold, verktøy og reservedeler på en utfyllende måte.

Det skal utarbeide detaljert dokumentasjon over alle viktige anlegg/komponenter som ikke har egen godkjent systemtegning.

4.3 Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

I oppbyggingen av dette kapitlet er det tatt utgangspunkt i fag, deretter i anleggstype.

For den enkelte anleggstype er det så beskrevet hvilke(n) dokumenttype(r) som ønskes levert, og listet opp krav knyttet til disse dokumenttypene.

Både for fag, anlegg og dokumenttyper er det lagt stor vekt på en tilpassing til ProArc, som er jernbaneverkets verktøy for håndtering av teknisk dokumentasjon.

Enkelte av de fag som er definert i ProArc opererer ikke med anleggstyper (”anlegg: ikke relevant”), dette gjelder bl.a. fagene trasé og bru. For disse fagene går beskrivelsene i dette kapitlet direkte på dokumenttype.

4.3.1 Underbygning

Banelegeme

Dokumenttype: Tverrsnitt/profil Målestokk: Ja

Koordinater: Nei

Format: A3

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km (fra – til)

Innhold: For banelegemet skal det utarbeides typiske tverrprofiler som viser underbygningen inkludert forsterkningslag, frostsikringslag og ev. filterlag.

Konstruksjoner (Kulverter, støttemurer mv.)

Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning, tverrsnitt/profil Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km

Innhold: ▇▇▇▇▇▇▇ tegninger av kulverter, støttemurer mv.

Det skal beskrives hvilke laster som er benyttet og hvilke standarder som ligger til grunn for dimensjoneringen.

(Kulvert regnes som bru når lysåpning er lik eller større enn 2 meter.)

Når det gjelder bruer, se 4.3.3

Tunneler

Dokumenttype: Tverrsnitt/profil Målestokk: Ja

Koordinater: Nei

Format: A3

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km

Innhold: Tunneltverrsnitt i målestokk 1:20. For nisjer og tekniske installasjoner i tunneler skal det utarbeides egne detaljtegninger.

Drenering, vann og avløp

Dokumenttype: Oversiktsplan, drensplan, detaljtegning Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan og drensplan Format: A3

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km

Innhold: Drensplan skal utarbeides med oppdatert linjekart/stasjonskart som underlag og vise stikkrenner, overvannsgrøfter, linjegrøfter, overvannsledninger langs trasé, drensledninger langs trasé, pumpestasjoner og annet.

Vei/gang-/sykkelvei

Dokumenttype: Oversiktsplan, lengdeprofil, tverrsnitt/profil Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan og lengdeprofil Format: A3 eller A1 eller A4 Stedsangivelse: Bane, strekning, stedsnavn.

Innhold: - Driftsveier langs trasé, under/overbygging/asfaltering.

- Øvrige veier.

- Trekkerør for tekniske kabler

Støyskjermer og støyvoller.

Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3, A1 eller A4

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km (fra – til)

Innhold: Skal vise oversiktstegning og detaljtegning av alle typer støyskjermer (inkludert fundamentering) og støyvoller.

Gjennomføringer

Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km

Innhold: Oversiktstegninger og detaljer av støpte kabelkanaler og trekkerør generelt.

Kanaler

Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3, A1 eller A4

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km

Innhold: For kabelkanaler og eventuelle trekkekummer langs sporet skal det utarbeides oversiktstegninger og detaljtegninger.

Fundamenter

Dokumenttype: Oversiktsplan, detaljtegning Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan Format: A3, A1 eller A4 Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km

Innhold: Følgende informasjon skal være gitt på en slik tegning:

• bærerammens-/fundamentstøttenes ytre dimensjoner og omriss

• fundamentboltenes størrelse, fasthetsklasse og plassering, og tiltrekningsmoment der dette er nødvendig

• krefter og momenter som overføres til bærende konstruksjon, både ved normal drift og ved

ekstreme tilstander

• detaljer for justering og oppretting

For teleanlegg skal det utarbeides fundamentstegninger for teletekniske bygninger og rom, radiomaster, antenner og blokktelefon post.

KL-fundamenter, signalfundamenter, fundament for AS-skap, impedansefundamenter, fundamenter for geodetiske fastmerker, fundamenter for vekselbelysning, fundamenter for sporvekselvarme og telefonfundamenter.

Minste tverrsnitt

Dokumenttype: Tverrsnitt/profil Målestokk: Ja

Koordinater: Nei

Format: A4

Stedsangivelse: Bane, strekning og km (fra - til)

Innhold: Beskrivelse av, og målsatt tegning av det valgte minste tverrsnitt.

Geoteknisk rapport

Dokumenttype: Rapport

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km.

Innhold: Utførte grunnundersøkelser og geotekniske/geologiske rapporter som foreligger etter avslutning av ulike jernbanetekniske anlegg skal sendes til JBVs Tekniske Dokumentsenter for registrering.

4.3.2 Overbygning

Generelt vises til JD 531 kapitel 4 pkt 4, mht dokumentasjonskrav knyttet til overbygning Skilt

Dokumenttype: Skiltplan

Målestokk: Nei (skjematisk og/eller tabellarisk) Stedsangivelse: Banestrekning og km

Innhold: Skiltplaner skal både utarbeides på skjematiske sporplaner og oppføres tabellarisk, jfr. JD515, kapitel 4, pkt 2.4.

Den skjematiske skiltplan skal utføres som såkalt L-tegning: ”Skilt- og oppmerkingsplan” iht. JD204 (”Byggehåndboka”).

Skiltplan for hastighetsskilting skal utarbeides tabellarisk iht. vedlegg 4a i JD515.

Sporveksel

Dokumenttype: Sporvekseloppgave Stedsangivelse: Banestrekning og km.

Innhold: Liste over detaljer for den enkelte sporveksel. Den skal henvise til skjematisk sporplan.

Sluttsveis

Dokumenttype: Kontrollrapport Stedsangivelse: Banestrekning og km.

Innhold: - Skiftrapport for aluminiotermisk sveising

- Rapport for sluttsveis

- Sveisemetode / leverandør av sveisemateriell

Planovergang

Dokumenttype: Detaljtegning, Banedata Stedsangivelse: Banestrekning og km.

Innhold: Det skal leveres byggetegning og beskrivelse av oppbygning (tre, asfalt, gummi, annet).

Kravet gjelder også publikumsovergang på stasjoner.

Plattform

Dokumenttype: Detaljtegning, oversiktstegning og Banedata Stedsangivelse: Banestrekning og km.

Innhold: Det skal leveres tegninger og beregninger iht. beskrivelser og krav i JD530 kap.

14 pkt 2.

Ballast

Dokumenttype: Kontrollrapport

Stedsangivelse: Banestrekning og km. Innhold: Følgende skal beskrives:

Pukkvalitet, pukkleverandør, Ballastprofilets tykkelse og bredde, Pukkontroll (sertifikat).

Skinner

Dokumenttype: Kontrollrapport (skjema for registrering i BD) Stedsangivelse: Banestrekning og km.

Innhold: Følgende skal beskrives:

Skinneprofil, skinnekvalitet, leverandør (valseverk), valseår

Sviller

Dokumenttype: Kontrollrapport (skjema for registrering i BD) Stedsangivelse: Banestrekning og km.

Innhold: Følgende skal beskrives:

Typebetegnelse (eks. JBV97), produsent, produksjonsår, befestigelse (eks. Pandrol Fastclip)

4.3.3 Bru

Beregninger og tegninger

Dokumenttype: Beregninger og tegninger Målestokk: Ja, for tegninger

Koordinater: Ja, men ikke på detaljtegninger. Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km.

Innhold: Beregninger: Se JD 525 kap. 4, pkt 5.1 og 5.2

Tegninger: Se JD 525 kap. 4 pkt 5.3

Bruprotokollskisse: Når konstruksjonen er godkjent og utført skal det opprettes en bruprotokollskisse. iht. JD 525 kap. 4, pkt 5.4

4.3.4 Trasé

Linjeberegning

Dokumenttype: Linjeberegning Målestokk: Nei.

Koordinat: Ja.

Stedsangivelse: Bane, banenummer/-strekning og km.

Innhold: Beregningen skal definere sporets horisontale og vertikale beliggenhet og kurvatur. Som minimum skal det leveres TIT-fil for horisontal beliggenhet og NYL-fil for vertikal beliggenhet.

Løfteskjema

Dokumenttype: Løfteskjema Målestokk: Nei.

Koordinat: Nei.

Stedsangivelse: Bane, banenummer/-strekning og km.

Innhold: Minimum: Trasépunkter m/km, kjedebrudd m/km og bruddverdi, horisontalkurvatur (kurveradius, overhøyde, lengde på overgangskurve, grafisk kurvediagram), vertikalkurvatur (kurveradius, tangentlengde, stigning/fall, brekkpunktets høyde).

Mulige tillegg: Symbol m/km for jernbanebru, tunnel, planovergang, VUL-merke, hastighetsskilt.

Linjekart

Dokumenttype: Linjekart Målestokk: 1:1000

Koordinater: ▇▇

Format: Høyde: stående A4 (29,7 cm) Lengde: inntil 5 stående A4 (105 cm)

Stedsangivelse: Bane, banenummer-/strekning, km (til/fra).

Formål: Geografisk gjengivelse av sporets beliggenhet og geometri.

Innhold: Skal utarbeides på alle strekninger, også det sporet går i tunnel eller under snøoverbygg / rassikring. Sporet/sporene skal plasseres mest mulig midt på tegningen (midt mellom tegningens øvre og nedre kant) og med stigende km mot høyre.

Skal inneholde:

• sporets/sporenes geografiske beliggenhet, angitt som spormidt

• sporveksler/sporkryss geografiske beliggenhet, angitt iht. standard symbolbruk og med tilhørende geometridata

• spornummer, sporveksel/-kryssnummer

• km for hver 100m (på dobbeltsporstrekninger angis km for utgående hovedspor og profilnr for inngående hovedspor)

• trasépunkter (horisontale og vertikale), bl.a. OB, OE, FOB, KP, FKP, HBP, LBP, SE

• traséparametre, bl.a. sirkelkurvenes radier (horisontalt og vertikalt), overgangskurvenes lengder, vertikal stigning/fall, HBP/LBPs teoretiske høyde

• plattform

• øvrige (jern)banetekniske installasjoner, f. eks svingskive, vognvekt, endestopper/endebutt

• bakgrunnskart med bl.a. bygninger / bygningstekniske anlegg, veisituasjon, kommune-

/eiendomsgrenser, høydekurver, vann/kyst, tekst (vei-/stedsnavn)

• rutenett (100m x 100m) og nordpil

• angivelse av geodetisk referanse / koordinatsystem (horisontalt og vertikalt)

Linjekart erstatter tidligere benyttede dokumenttype sporplan.

Skjematisk sporplan

Dokumenttype: Skjematisk sporplan

Format: A4, evt. A3 ved behov.

Stedsangivelse: Bane, Banenummer/-strekning, stasjons-/områdenavn, km.

Formål: Skjematisk gjengivelse av spor, sporveksler/-kryss mv på strekning/stasjon/område.

Innhold: Skal utarbeides på alle strekninger/stasjoner/områder hvor det forekommer sporveksler/-kryss.

Tegnes med stigende km mot høyre.

Skal inneholde:

• spor (med korrekt innbyrdes/gjensidig plassering)

• sporveksel/-kryss (iht. gjeldende symbolregler og med korrekt innbyrdes/gjensidig plassering)

• spornummer, sporveksel/-kryssnummer

• plattform

• stasjons-/godsbygning og andre bygninger direkte relatert/knyttet til spor/jernbanedrift

• svingskive, vognvekt, sporsperre, planovergang mv

• km for ytre sporveksel i begge ender av strekningen/stasjonen/ området

• navn på banens/strekningens endestasjoner påføres på utsiden av ytre sporveksel i hver ende av strekningen/stasjonen/området

Skjematisk sporplan erstatter tidligere benyttede dokumenttyper Skjematisk stasjonsplan og skjematisk plan.

Stasjonskart

Dokumenttype: Stasjonskart Målestokk: 1:1000

Koordinater: ▇▇

Format: Høyde: tilpasses etter behov, men ønskelig med stående A4 (29,7 cm) eller stående A3 (42,0 cm)

Lengde: tilpasses etter behov, men bør ikke overskride 5 stående A4 (105 cm) Stedsangivelse: Bane, banenummer/-strekning, stasjon, km (til/fra).

Formål: Geografisk oversiktstegning for et stasjonsområde.

Innhold: Skal utarbeides på alle stasjoner/terminaler. Tegnes med laveste km på tegningens venstre side og med økende km mot høyre. Sporet skal plasseres mest mulig midt på tegningen (midt mellom tegningens øvre og nedre kant).

Ved behov kan tegningen deles opp i flere blad. Skal inneholde:

• sporets/sporenes geografiske beliggenhet, angitt som spormidt

• sporveksler/sporkryss geografiske beliggenhet, angitt iht. standard symbolbruk

• spornummer, sporveksel/-kryssnummer

• km for hver 100m (på dobbeltsporstrekninger angis km for utgående hovedspor og profilnr for inngående hovedspor)

• plattform

• øvrige (jern)banetekniske installasjoner, f. eks svingskive, vognvekt, endestopper/endebutt

• angivelse av p-plasser, bussterminal/-holdeplass, taxi mv i tilknytning til stasjonen

• bakgrunnskart med bl.a. bygninger / bygningstekniske anlegg, veisituasjon, kommune-

/eiendomsgrenser, høydekurver, vann/kyst, tekst (vei-/stedsnavn)

• rutenett (100m x 100m) og nordpil

• angivelse av geodetisk referanse / koordinatsystem (horisontalt og vertikalt) Stasjonskart erstatter tidligere benyttede dokumenttype stasjonsplan.

Fastmerker

Dokumenttype: Rapport

4.3.5 Felles elektro

Jordingsplan

Dokumenttype: Jordingsplan Målestokk: Horisontalt: 1:2000

Vertikalt: Ingen

Koordinater: Nei.

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km.

Innhold: Jordingsplanen skal inneholde alle fag og skjematisk vise alle utsatte ledende deler innenfor slyngfeltet og hvordan de eventuelt er tilkoblet skinnestreng/jordleder. Plassering av alle jordelektroder skal angis. Samtlige objekter skal være tegnet inn i riktig rekkefølge og på riktig side av sporet med

henvisning til km. Jordingsplanen må baseres på skjematisk sporplan.

Kabeltrasékart

Dokumenttype: Kabelplan Målestokk: 1:1000

Koordinater: ▇▇

Stedsangivelse: Bane, banestrekning, km og eventuelt sted skal fremkomme

Innhold: Kabeltrasékart skal baseres på oppdatert linjekart eller stasjonskart (hvis stasjonsområde). Kabeltrasékartet skal vise kabeltraséen, de forskjellige objekters(signaler, skap blokk telefon mm.) plassering, og deres plassering i forhold til omgivelsene. Mast og mastenummer skal fremkomme. Kabeltrase med alle kryss skal angis i koordinater.

4.3.6 Kontaktledningsanlegg

Arrangementstegning

Dokumenttype: Arrangementstegning Målestokk: Ja

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Arrangementstegning skal vise fysisk plassering, sammenhenger og identifikasjon av utstyr langs/ved spor, i bygninger, kiosker, rom eller skap.

Kabelliste

Dokumenttype: Kabelliste

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Kabelliste skal inneholde data for alle kabler som inngår i leveransen, og skal ha med driftsspenning, kabeltype, kabelnummer, tverrsnitt, antall ledere, fra/til termineringspunkt.

Koblingsskjema

Dokumenttype: Koblingsskjema

Stedsangivelse: Angivelse av km på alle komponenter/anleggsdeler og stasjoner.

Innhold: Utarbeides som en skjemategning der det skal fremkomme brytere med bryternummer og mastenummer, seksjonsfelt, dødseksjoner, sonegrensebryter, kondensatorbatteri, koblingsanlegg (inkludert samleskinne), seksjonsisolatorer, mate, forbigang og forsterkningsledning, biforbruk/reservestrømstransformatorer, sugetransformatorer, innkjørhovedsignaler og stasjoner. Eventuelle transformatorer tilknyttet kontaktledningsanlegget skal også inntegnes. Informasjon om blokksignaler, bruer, tunneler, holdeplasser bør også fremkomme. Høyspenningskabler og overspenningsvern med eventuelle jordelektroder skal inntegnes.

Oversiktsplan

Dokumenttype: Oversiktsplan Målestokk: Ja, i lengderetning.

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: For kontaktledning skal oversiktsplanen være skjematisk og skal vise seksjonsfelt, avspenninger, fixpunkt, seksjonsisolatorer, sugetransformatorer, overkjøringssløyfer og brytere. Informasjon om bruer, kulverter, tunneler, hovedsignaler, km, kurvatur etc. skal også fremkomme.

Returkretsskjema

Dokumenttype: Returkretsskjema Stedsangivelse: Må beskrives av fagmiljø.

Innhold: Returkretsskjema skal baseres på oppdatert skjematisk sporisoleringsplan (Se avs.0). Alle komponenter som inngår i returkretsen (bl.a. sporisolasjoner, impedans, S-forbindere, overkast, returledning/kabel med alle tilkoblinger til impedanser/spor, midtnedføring og sugetransformatorer) skal være angitt.

Informasjon om innkjørhovedsignaler og blokksignaler, bruer, tunneler, holdeplasser og stasjoner bør også fremkomme.

For enkeltisolerte sporfelter (evt. skjøteløse sporfelter) skal den isolerte skinnestrengen fremkomme som tykk strek på skjemaene. Skinnestrengen til retur og jording skal fremkomme som tynn strek på skjemaene.

Stasjonsplan

Dokumenttype: Stasjonsplan Målestokk: 1:1000

Koordinater: ▇▇

Stedsangivelse: Bane, banestrekning, stasjon og km.

Innhold: Tegningen skal baseres på oppdatert stasjonskart TR (Se Stasjonskart). For kontaktledning skal stasjonskart vise ledningsføringen for alle ledninger på stasjonen. I tillegg må alle fundamenter/master, barduner, fixpunkter, avspenninger, forbigangsledninger, returledninger etc. fremkomme. Alle andre objekter av betydning bør også fremkomme på denne tegningen.

Fundamentene/mastene skal merkes med mastenummer, og angis med km (og koordinater hvis mulig).

Strekningsplan

Dokumenttype: Strekningsplan

Innhold: Planen skal baseres på oppdatert linjekart (Se Linjekart).

Fundamentene/mastene skal merkes med mastenummer og angis med koordinater eller km.

Beregninger

Dokumenttype: Beregninger

Stedsangivelse: Bane, strekning og sted må fremkomme i tittelfelt.

Innhold: Ytelse, karakteristikker og funksjonsparametere skal beskrives i form av beregninger, kurver og tabeller i henhold til det som er vanlig for utstyret, og i den grad slike data har betydning for anlegg eller systemer som er tilknyttet utstyret.

For elkraftanlegg skal det utarbeides kortslutningsberegninger og måleresultater for jordingsanlegg og langsgående jordleder med dokumentasjon av målingsmetoden. Det skal foreligge impedansmålinger, utligger og hengetrådberegninger.

Fundamentprotokoll

Dokumenttype:

Koordinater: ▇▇

Stedsangivelse: Bane, strekning og km

Innehold: Mastenummer, fundamentnummer, fundamenttype, fundamentets diameter, lengde og bredde av såle, lengde av søyle, fundament for mastetype / avspenning, avstand midtre mast midt spor, type grunnforhold, e-mål og oppraging av fundament.

Funksjonsbeskrivelse

Dokumenttype: Funksjonsbeskrivelse Stedsangivelse: Bane, banestrekning, stasjon og km

Innhold: Utstyrets funksjon skal beskrives med hensyn til alle driftssituasjoner, f. eks. oppstart, nedstenging, alarm og utkobling. Installasjonsbeskrivelse og termineringsbeskrivelse

Mastetabell

Dokumenttype: Mastetabell

Innhold: Mastenummer, kilometer, mastetype og lengde, retningsorientering til det/de spor den betjener, hva den skal bære av andre konstruksjoner, kontakttrådhøyden, sikksakk for kontaktledningen, avstand midte mast - midte spor, mastefrontens heling, sporets overhøyde, barduner, avspenninger og e- mål.

Utstyrsliste

Dokumenttype: Utstyrsliste Stedsangivelse: Ja

Innhold: Utstyrsliste skal inneholde en liste over alle komponenter som inngår i leveransen og inneholde følgende informasjon:

• utstyrets identifikasjonsnummer

• beskrivelse av komponentenes utstyrstilknytning

• utstyrstype

• referanse til datablad, montasjetegning, o.l.

Åkskisse

Dokumenttype: Åkskisse

Stedsangivelse: Banestrekning, sted og km.

Innhold 1: Åkskissen skal inneholde alt som er montert i åket og vise spormidt med profiler.

Det kan være hengemaster m/utligger, forbigangsledning, returledning, kabelføring, spir for tomtelys osv. Dette skal fremkomme målsatt. Mastenummer, mastetype, lengde og avstand mellom master, avstand mellom sporene, utliggere montert i åkmast eller på hengemast, åktype, åklengde og rammevalg, samt montasjemål for åk skal være påført.

4.3.7 Lavspenning

Arrangementstegning

Dokumenttype: Arrangementstegning Målestokk: Ja

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Arrangementstegning skal vise fysisk plassering, sammenhenger og identifikasjon av utstyr i bygninger, kiosker, rom eller skap. For lavspenning gjelder dette kun for større fordelingsskap/-tavler.

Enlinjeskjema

Dokumenttype: Enlinje-/fordeling-/hovedstrømskjema Målestokk: Nei.

Stedsangivelse: Bane, strekning og sted må fremkomme.

Innhold: Enlinjeskjema skal vise hovedkretser og komponenter i det elektriske fordelingssystemet. Tegningen skal inneholde identifikasjon av og hoveddata for komponentene med merking.

Fordelingsskjema

Dokumenttype: Enlinje-/fordeling-/hovedstrømskjema Målestokk: Nei.

Stedsangivelse: Bane, strekning og sted skal fremkomme.

Innhold: Fordelingsskjema skal utarbeides. Det skal angis data/identifikasjon for fordelinger, kurser, kabler, vern, utstyr/komponenter skal angis på fordelingsskjemaet. Det skal fremgå på skjema rekkeklemmenummer, føringsveier, dimensjonerende belastning og forlegningsmåte for kabler. Det skal være oppgitt maksimum og minimum kortslutningsstrøm (inkl. cos φ og dimensjonerende jordfeilstrøm for samtlige tavler/fordelinger skal være oppgitt på skjemaet). Forskrift FEL og normene NEK 400 og NEK - EN 60439 skal følges.

Kursfortegnelse

Dokumenttype: Kursfortegnelse

Stedsangivelse: Bane, banestrekning, km og sted.

Innhold: Det skal medfølge kursfortegnelse for alle elkrafttekniske installasjoner.

Kursnummer, rekkeklemmenummer, verndata, kabeldata, dimensjonerende belastning, forlegningsmåte, lengde og type belastning.

Beregninger

Dokumenttype: Beregninger

Stedsangivelse: Bane, strekning og sted må fremkomme i tittelfelt.

Innhold: Ytelse, karakteristikker og funksjonsparametere skal beskrives i form av beregninger, kurver og tabeller i henhold til det som er vanlig for utstyret, og i den grad slike data har betydning for anlegg eller systemer som er tilknyttet utstyret. Det skal utarbeides kortslutningsberegninger og måleresultater for jordingsanlegg og dimensjonering av kabler.

Funksjonsbeskrivelse

Dokumenttype: Funksjonsbeskrivelse Stedsangivelse: Bane, banestrekning, stasjon og km

Innhold: Utstyrets funksjon skal beskrives med hensyn til alle driftssituasjoner, f. eks. oppstart, nedstenging, alarm og utkobling. Installasjonsbeskrivelse og termineringsbeskrivelse

Installasjonsbeskrivelse for jordelektrode

Dokumenttype: Installasjonsbeskrivelse for jordelektrode. Målestokk: Ja, eller mål angitt på tegning Koordinater: Nei.

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km.

Innhold: Type elektrode, tverrsnitt, dybde, retning, utstrekning, jordsmonn, målemetode, måleoppsett, måleinstrument, fuktighet og temperatur.

Rekkeklemmeskjema

Dokumenttype: Rekkeklemmeskjema Stedsangivelse: Må beskrives av fagmiljø.

Innhold: Angivelse av betegnelse på selve rekkeklemmelisten, nummerering på rekkeklemmene og tilkoblingsklemme på den enkelte leder i tilkoblende kabler. Det skal angis hvordan eventuell lasking er utført, kabeltype, antall disponible ledere i kabler, ledertverrsnitt samt betegnelse (kabelnummer) på den enkelte kabel tilkoblet rekkeklemmen. Angivelse av montasjested for rekkeklemmelisten. Den kan inneholde angivelse av interne tilkoblinger til rekkeklemmelisten.

Angivelse av eventuell intern ledermerking på tilkoblede interne ledningsforbindelser.

Strømløpsskjema

Dokumenttype: Strømløpsskjema (hoved- og styrestrømskjema) Koordinater: Nei

Stedsangivelse: Bane og sted Innhold: Se NS 5820

Utstyrsliste

Dokumenttype: Utstyrsliste Stedsangivelse: Ja

Innhold: Utstyrsliste skal inneholde en liste over alle komponenter som inngår i leveransen og inneholde følgende informasjon:

• utstyrets identifikasjonsnummer

• beskrivelse av komponentenes utstyrstilknytning

• utstyrstype

• referanse til datablad, montasjetegning, o.l.

4.3.8 Banestrømforsyning

Arrangementstegning

Dokumenttype: Arrangementstegning Målestokk: Ja

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Arrangementstegning skal vise fysisk plassering, sammenhenger og identifikasjon av utstyr i bygninger, kiosker, rom eller skap. For lavspenning gjelder dette kun for større fordelingsskap/-tavler.

Beregninger og målinger

Dokumenttype: Beregninger

Stedsangivelse: Bane, strekning og sted må fremkomme i tittelfelt.

Innhold: Ytelse, karakteristikker og funksjonsparametere skal beskrives i form av beregninger, kurver og tabeller i henhold til det som er vanlig for utstyret, og i den grad slike data har betydning for anlegg eller systemer som er tilknyttet utstyret.

For elkraftanlegg skal det utarbeides kortslutningsberegninger og måleresultater for jordingsanlegg og langsgående jordleder med dokumentasjon av målingsmetoden. Det skal foreligge selektivitetsberegninger.

Enlinjeskjema

Dokumenttype: Enlinjeskjema/fordeling/oversiktsskjema Målestokk: Nei.

Stedsangivelse: Bane, strekning og sted må fremkomme.

Innhold: Enlinjeskjema skal vise hovedkretser og komponenter i det elektriske fordelingssystemet. Tegningen skal inneholde identifikasjon av og hoveddata for komponentene med merking.

Kabelliste

Dokumenttype: Kabelliste

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Kabelliste skal inneholde data for alle kabler som inngår i leveransen, og skal ha med driftsspenning, kabeltype, kabelnummer, tverrsnitt, antall ledere, fra/til termineringspunkt.

Funksjonsbeskrivelse

Dokumenttype: Funksjonsbeskrivelse Stedsangivelse: Bane, banestrekning, stasjon og km

Innhold: Utstyrets funksjon skal beskrives med hensyn til alle driftssituasjoner, f. eks. oppstart, nedstenging, alarm og utkobling. Installasjonsbeskrivelse og termineringsbeskrivelse

Rekkeklemmeskjema

Dokumenttype: Rekkeklemmeskjema/tabell Stedsangivelse: Må beskrives av fagmiljø.

Innhold: Angivelse av betegnelse på selve rekkeklemmelisten, nummerering på rekkeklemmene og tilkoblingsklemme på den enkelte leder i tilkoblende kabler. Det skal angis hvordan eventuell lasking er utført, kabeltype, antall disponible ledere i kabler, ledertverrsnitt samt betegnelse (kabelnummer) på den enkelte kabel tilkoblet rekkeklemmen. Angivelse av montasjested for rekkeklemmelisten. Den kan inneholde angivelse av interne tilkoblinger til rekkeklemmelisten.

Angivelse av eventuell intern ledermerking på tilkoblede interne ledningsforbindelser.

Strømløpsskjema

Dokumenttype: Strømløpsskjema/koblingsskjema Koordinater: Nei

Stedsangivelse: Bane og sted Innhold: NS 5820 eller tekst

Utstyrsliste

Dokumenttype: Komponent/utstyrsliste Stedsangivelse: Ja

Innhold: Utstyrsliste skal inneholde en liste over alle komponenter som inngår i leveransen og inneholde følgende informasjon:

• utstyrets identifikasjonsnummer

• beskrivelse av komponentenes utstyrstilknytning

• utstyrstype

• referanse til datablad, montasjetegning, o.l.

Leveranser knyttet til det enkelte anlegg:

Energiforsyning/koblingsanlegg

Selektivitetsplan/reléplan.

Dokumenttype: Beregning Stedsangivelse: Ja

Innhold: Se Teknisk regelverk JD 546, vedlegg 5a, pkt 5.7

Blokkskjema

Dokumenttype: Enlinjeskjema/fordeling/oversiktsskjema Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Blokkskjema skal vise sammenhengen mellom hovedfunksjonene eller hovedkomponentene i systemet eller anlegget. Dette skjemaet skal vise grensesnittet mellom kundens og leverandørens ansvar.

Nødfrakobling

▇▇▇▇▇▇▇▇, se JD 547 kap. 12 pkt. 2.2

Fjernstyring

Generell, se Teknisk regelverk JD 546 kap. 11 pkt 7 og JD 547 kap. 11 pkt 3

Blokkskjema

Dokumenttype: Enlinjeskjema/fordeling/oversiktsskjema Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Blokkskjema skal vise sammenhengen mellom hovedfunksjonene eller hovedkomponentene i systemet eller anlegget. Dette skjemaet skal vise grensesnittet mellom kundens og leverandørens ansvar.

I/O-liste

Dokumenttype: I/O-liste Stedsangivelse: Ja

Innhold: En opplisting over hvilke inngangssignaler som er tilkoblet en PLS (programmerbar logisk styring) og hva utgangene fra en PLS styrer. Alle inn- og utganger listes opp sammen med sin respektive adressering i PLS’en.

4.3.9 Tele

Leveranser som omfatter hele fagområdet:

Blokkskjema

Dokumenttype: Blokkskjema Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Blokkskjema skal vise sammenhengen mellom hovedfunksjonene eller hovedkomponentene i systemet eller anlegget. Dette skjemaet skal vise grensesnittet mellom kundens og leverandørens ansvar.

Koblingsskjema

Dokumenttype: Koblingsskjema

Stedsangivelse: Angivelse av km på alle viktige komponenter/anleggsdeler.

Innhold: Koblingsskjema viser den elektriske kobling i anlegget med nøyaktig angivelse av alle komponenter, koblingspunkter og trådføringer.

Leveranser knyttet til det enkelte anlegg:

Kabelanlegg for Tele Kabelliste

Dokumenttype: Kabelliste

Stedsangivelse: Bane, banestrekning og km

Innhold: Kabelliste skal inneholde data for alle kabler som inngår i leveransen, og skal ha med driftsspenning, kabeltype, kabelnummer, tverrsnitt, antall ledere, fra/til termineringspunkt.

Kabeltrasékart

Dokumenttype: Kabeltrasékart Målestokk: Ja

Koordinater: ▇▇

Stedsangivelse: Bane, banestrekning, km og eventuelt sted skal fremkomme

Innhold: Kabeltrasékart skal baseres på oppdatert linjekart eller stasjonskart (hvis stasjonsområde). Kabeltrasékartet skal vise kabeltraséen, de forskjellige objekters(signaler, skap blokk telefon mm.) plassering og deres plassering i forhold til omgivelsene. Mast og mastenummer skal fremkomme. Kabeltrase med alle kryss skal angis i koordinater.

4.3.10 Signal

Leveranser innen signal skal omfatte følgende anleggsdokumentasjon. For nærmere beskrivelse henvises til Teknisk Regelverk JD 550, kap. 4, pkt 6.3.

Skjematisk plan

Skjematisk plan skal være et skjematisk bilde av en stasjon og linjens sporarrangement, hvor de vesentligste enheter skal være inntegnet. Jfr. JD550 kap. 4 pkt 6.3.2.

Forriglingsspesifikasjon (Forriglingstabell/togveilister)

Spesifikasjonen skal vise hvilke signaler, sporfelter m.m. som inngår i forriglingen av togveiene/skifteveiene, samt deres innbyrdes avhengighet. Jfr. JD550 kap. 4 pkt 6.3.3.

Funksjonsspesifikasjon

Funksjonsspesifikasjon skal utarbeides med tilstrekkelig detaljeringsnivå og iht. beskrivelsen i JD550 kap. 4 pkt 6.3.4.

Signal og baliseplassering

Signal og baliseplassering tegnes skjematisk og skal inneholde posisjonering av signaler og baliser. Sammenheng til sporfelter bør også inntegnes. Jfr. JD550 kap. 4 pkt 6.3.5.

Plantegning

En plantegning skal vise skjematisk plassering av objekter og annet utstyr, iht. krav i JD550 kap. 4 pkt 6.3.6.

Kabelplan

En kabelplan skal vise gjensidige plassering av kabelanleggets forskjellige enheter og deres plassering i forhold til omgivelsene. Det skal angis hovedmål og spesielle mål som ikke er generelt angitt i monteringsbeskrivelser eller normer og regler. Kabeltrase med alle kryss skal angis med mål til nærmeste faste gjenstander, og ellers skal planen utføres iht. JD550 kap. 4 pkt 6.3.7.

Trådfordeling

Trådfordeling viser fordeling av tråder i hver kabel fra klemmer i sikringsanlegg til klemmer i kiosker og apparatskap. Jfr. JD550 kap. 4 pkt 6.3.8.

Sporisolering

Sporisolering er en skjematisk plan hvor det framgår hvordan sporene er isolert, les: seksjonert for togdeteksjon. Jfr. JD550 kap. 4 pkt 6.3.9.

Koblingsskjema

Koblingsskjema viser den elektriske kobling i anlegget med nøyaktig angivelse av alle koblingspunkter, relékontakter og trådføringer, jfr. JD550 kap. 4 pkt 6.3.10.

ATC kodetabeller

som viser balisenes geografiske plassering og koding sett i sammenheng med hastighets- og signalinformasjon jfr. JD550 kap. 4 pkt 6.3.11.

Testprotokoller

Jfr. JD550 kap. 4 6.3.12

Sikkerhetsbevis for spesifikk applikasjon

Det skal for hver spesifikke applikasjon utarbeides et sikkerhetsbevis (safety Case) i henhold til retningslinjer gitt i [EN 50129].

4.3.11 Miljø

Støyberegninger

Dokumenttype: Rapport og ev. kart Målestokk: Nei

Koordinater: Nei Stedsangivelse: Adresse

Innhold: Utendørs og innendørs støynivå for relevant(e) bolig(er).

Angivelse av beregningsmetode. Beregninger og eventuelt støysonekart.

Vegetasjons- og skjøtselsplan

Dokumenttype: Oversiktsplan og rapport Målestokk: Ja

Koordinater: Ja, på oversiktsplan Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km.

Innhold: Vegetasjons- og skjøtselsplan for områder som skal skjøttes etter anlegg.

Oljetanker og oljerenseanlegg

Dokumenttype: Tegning og rapport Målestokk: Ja

Koordinater: ▇▇

Stedsangivelse: Bane, strekning, sted og km.

Innhold: Beskrivelse av anlegget, hvordan det fungerer og må vedlikeholdes. Ferdig utfylte importskjema for oljetanken oversendes banesjef/faglig leder for oppdatering av BaneData.

5. Dokumentliste

5.1 Leveranser som omfatter alle fagområder:

Jernbaneteknisk systemdokumentasjon

4.2 Prosesskoder

4.2 Teknisk beskrivelse

5.2 Leveranser som omfatter Underbygning

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

5.3 Leveranser som omfatter Overbygning

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

4.3.2

Plattform

5.4 Leveranser som omfatter Bru

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

5.5 Leveranser som omfatter Trasé

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

5.6 Leveranser som omfatter Felles elektro

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

5.7 Leveranser som omfatter Kontaktledningsanlegg

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

5.8 Leveranser som omfatter Lavspent

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

5.9 Leveranser som omfatter Banestrømforsyning

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

Energiforsyning/koblingsanlegg

Nødfrakobling

Fjernstyring

5.10 Leveranser som omfatter Tele

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

Kabelanlegg

5.11 Leveranser som omfatter Signal

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

5.12 Leveranser som omfatter Miljø

Jernbaneteknisk anleggsdokumentasjon

6. Revisjonsoversikt

Instruks for digital planlegging i prosjekter

1. Hensikt og omfang

Hensikten er å sikre enhetlig digitalt planlegging, sikre at planer utarbeides på grunnlag av oppdaterte og nødvendige grunnlagsdata og at planer sikkerhetskopieres og arkiveres. Instruksen gjelder for alle som utarbeider eller er ansvarlig for at rådgiver utarbeider slike data til prosjektet.

Instruksen omhandler alle planfaser.

2. Ansvar og myndighet

Prosjektansvarlig har det overordnede ansvar for at denne instruksen iverksettes i prosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for at instruksen etterleves i prosjektet. Seksjonsleder Baneteknikk er ansvarlig for å oppdatere instruksen.

3. Beskrivelse

Dette dokumentet er en felles standard for DAK tegninger for Jernbaneverket Utbygging. Her legges retningslinjer for ensartet oppbygging av katalogstruktur og retningslinjer for fil- og lagnavnsetting samt oppbygging av digitale tegninger.

Teknisk regelverk JD 501 kap 2 stiller krav til tittelfelt, en rekke symboler og øvrige utforminger av tekniske tegninger.

Signal har egne regler for tegningsutarbeidelse av S-tegninger, JD 550 Kap 4 ”Krav ved utarbeidelse av S-tegninger”.

3.1 Katalogstruktur

Katalogstrukturen skal sikre god oversikt over prosjektets data og bør standardiseres.

Et prosjekt vil ha mange kataloger som ikke er relatert til prosjektering og tegningsproduksjon. Disse katalogene omtales ikke i dette dokumentet. Tegnings og prosjekteringsdata ligger under katalog PLANDATA .

\BANEMODELL\ Her lagres banemodeller (evt. Vegmodeller) og linjedata(for eks. NDB-, TIT- og NYL-filer). NCP-filer.

\FAGOMR\ Her opprettes et område for hvert av fagene i prosjektet for lagring av f. eks analyser, dimensjoneringsberegninger, tekstfiler, kladdefiler osv.

\FASEPLANER\ Katalog for prosjektets faseplaner med underkataloger for dwg- og pdf- format.

\TEGNING\ Her legges alle tegninger og med underkataloger iht. standard tegningsnøkkel og med underkatalog for xrefer. Xrefene sorteres på kataloger for kart, jernbaneteknikk og underbygning.

\TERRENG\ Her lagres kun terrengmodelldatabasefiler(Quadri) samt terrengdatafiler man genererer fra terrengmodellen i prosjekteringsfasen.

\MODELLER\ Felles mappe der alle fag legger sine siste rutenettsflater, 3D-linjer og volumobjekter. Katalogstrukturen vil variere fra prosjekt til prosjekt.

Figur 1 Katalogstruktur

På samme nivå anbefales det at det opprettes kataloger for digitale data som er sendt eller er mottatt i prosjektet. Katalogene får navn SENDT og MOTTATT :

Hver forsendelse gis egen underkatalog som navnsettes slik:

ååmmdd_<sendt til eller mottatt fra initialer>_<initialer sender mottaker i prosjektet> Eksempel:

091020_firma_nn som vil tilsi at noe er sendt til firma fra NN 20.oktober 2009.

3.2 Filnavn og lagstruktur

Det skilles mellom tre hovedgrupper DAK filer med ulike behov for organisering og struktur.:

• Temafiler

• Andre filer

• Layout filer (resultat filer) Tillatte tegn i filnavn er a-z, 0-9 og_.

3.2.1 Temafiler

Med temafiler forstås alle geografiske filer / tegninger som kan benyttes som xref til andre filer. Disse filene er orientert i et koordinatsystem. Temafiler kan bl.a. være digitale kart, sporplaner, fundamentplaner, kabelplaner etc.

For å spesifisere innhold i temategning skal filnavn spesifiseres ved å gi xxx en riktig betegnelse. Eksempelvis kan en belysningsplan ha følgende filnavn: ”T-N-belysning.dwg”.

Tabell 1:

Tema fag Filnavn Fag/anvendelse Merknad

Hvert spor skal ha sin egen fil, definert med unik kode

SPOR T-SPOR-xx Spor

Føringsveier, fundamenter, elteknisk hus,

(lagnavn).

Alle kabelkanaler, rørgjennomføringer med kummer skal vises

FELLES ELEKTRO T-ELEKTRO-xx

kabelgjennomgføringer

Alle interne og eksterne

TELE T-TELE-xxx Teleanlegg

T-LSPENNING-

kabeltraseer med opplegg

Belysning, gruppeskap, og sporvekselvarme med kabler og

LAVSPENNING

xxx Lavspenningsanlegg

anlegg skal viser

Master, fundament, kableføringer forbikoblingsledninger, brytere, autotrafo, sugere,

KONTAKTLEDNING T-KL-xxx Kontaktledningsanlegg SIGNAL T-SIGNAL-xxx Signalanlegg

reservestrømstrafo m.m.

Alle geografiske plasserte signalelementer med kabling til

GRUNN T-GRUNN T-

Alle terrengendringer blir vist med skråninger, skjæringer, trau, forsterkningslag, forstsikringslag og topp formasjonsplan, overflategrøfter og stikkrenner

Alle konstruksjoner i forbindelse med

▇▇▇▇▇▇▇, drivmaskiner, sikringsanlegg og skap

Alle flater vises med unik farge

Konstruksjoner leveres fra konsulent med riktig koordinater

KONSTRUKSJONER

KONSTRUKSJON

traseen.

Eksterne og interne

Prosjekteres etter VA normen

VA T-VA

LANDSKAP T-LAND

rørgater og rør

Alle fag som medfører endringer i terreng og omgivelser.

Støyskjermer, beplantning, gjerder, grøfteskråninger, stasjonsområder, riggområder, veier og p-plasser

3.2.2 ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇

Med andre filer forstås filer som inneholder skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegninger som ikke er orientert i koordinatsystemet)

Dette kan være: tabeller, linjepålegg, linjeberegninger o.l.

3.2.3 Layout filer (resultat filer)

Med layout fil forstås tegning(er) som er satt sammen av en eller flere temafiler og/eller andre filer (som xref).

Layout filene skal ha filnavn som gjenspeiler tegningsnummer(ene). Filnavnet skal kun inneholde tegningsnummer, ikke revisjonsnummer. Ved filformat pdf av tegningen skal denne innholde revisjonsnummer.

Eks:

Fil med tegning N-03200 kan ha følgende filnavn: ”IUP-00-N-03200.dwg” og ”IUP-00-N- 03200_03C.pdf”.

Fil med tegningene N-03210 og N-03211 kan ha følgende filnavn: ”IUP-00-N-03210-11.dwg” og ”IUP-00-N-03210_04C.pdf” og ”IUP-00-N-03211_03C.pdf”

3.2.4 Regler for navn på lag i temafiler

Fagkode skal være første del av navnet på laget. Deretter skal navnet kategoriseres og detaljeres avhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fag

Oppbygging av navn på lag i temafiler: TEMA_KATEGORI_DETALJ

_TEMA og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres. Ved behov kan det suppleres med ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere_DETALJER kan dette spesifiseres i hvert enkelt prosjekt.

Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451 bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt.

Navnsetting av TEMA kode:

Tabell 2: Navnsetting av tema i et lagnavn

For å skille mellom eksisterende og nytt/prosjektert anlegg, ulike faser eller ulike alternativer kan lagnavn utføres som følgende:

Tabell 3: Retningslinjer for utfyllende tekst for navn på rad

Høyspenning (50Hz) – JBTEH

Tabell 4: Objekter for høyspenninganlegg i temategninger

Eksempel:

Lag for høyspentkabel: JBTEH_KABEL

Lag for tekst til høyspentkabel: JBTEH_KABEL_TEKST Lag for trafo: JBTEH_TRAFO

Lavspenning – JBTEL

Tabell 5: Objekter for lavspenning i temategninger

For stasjoner og bygninger benyttes automatisk genererte lag fra ELI som er basert på NS 3451 og NS 8351.

Banestrømforsyning – JBTEF

Tabell 6: Objekter for banestrømforsyning i temategninger

Jording – JBTJORD

Tabell 7: Objekter for jording i temategninger

Kontaktledning – JBTKL

Tabell 8: Objekter for kontaktledningsanlegg i temategninger

Overbygning – JBTOB

Tabell 9: Objekter for overbygning i temategninger

Tele – JBTTE

Tabell 10: Objekter for teleanlegg i temategninger

Signal – JBTSI

Tabell 11: Objekter for signalanlegg i temategninger

Signal har egne retningslinjer for øvrige DAK tegninger, se JD 550 kap 4.

Regler for navn på generelle lag i alle filer

Tabell 12: Navn på generelle lag i alle filer

3.3 Navnsetting av linjer, banemodeller og terrengmodeller

3.3.1 Linjeberegning/ Nadb:

Følgende navnsetting for linjer kan benyttes.

Filene som inneholder linjeberegningene skal begynne på j, v, eller a for henholdsvis jernbane, veg

eller annet så som VA-anlegg, støyskjermer, gjerdelinjer etc. Fornavnet skal videre fortsette med to siffer for linjenummer og tre siffer for angivelse av SOSI-kode. Etternavnet skal være ndb, res eller tit ettersom om fila inneholder inndata, resultatutskrift eller tier-tabell.

eks: jyyxxx.ndb

Senterlinjer skilles ut ved J0yy.ndb.

Øvrige linjer nummereres med tall i første y eksempelvis v201.ndb. Det bør bestrebes at kantlinjer, trafikkøyer etc. med geografisk nærhet har nærliggende nummerering. Eksempelvis at objektene i et kryss nummereres v500, v501, v502 etc.

Ved utarbeidelse av nadb-filer skal informasjon i headingen alltid fylles ut som vist i eksemplet nedenunder:

90 NADB-2101 - - - -

91 JBV Utbygging, Detaljplan Skøyen - Asker

92 Inngående Drammenbane / spor 2, parsell nr. xx 93 Prosjektert av NN/firma, filnavn, dato.

3.3.2 Vertikaldata/ Nylp:

Følgende navnsetting for vertikaldata for linjer kan benyttes.

Filene navnsettes på samme måte som linjeberegninger, slik at en linjeberegning og tilhørende linjepålegg har samme navn. Inngangsdataene til beregningen benevnes *.nyl. Resultatfil til beregningen benevnes *. Lpu

Eks: jyyy.nyl