MODALEN KOMMUNE

MODALEN BRANNSTASJON

Totalentreprise – Modalen brannstasjon

Del 2 Kontraktsgrunnlaget

2019-07-08 Prosjektnr.: 2429

Innhold

A Generell del 4

A.1 Innledning 4

A.2 Kort om kontraktsarbeidets omfang 4

A.2.1 Entrepriseoppdeling 5

A.2.2 Byggherrens organisering av prosjektet 5

A.2.3 Totalentreprenørens organisasjon 5

A.2.4 Prosjekterende arkitekt 5

A.2.5 Kontraktsmedhjelper 6

B Kontraktsbestemmelser 7

B.1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 7

B.2 Spesielle kontraktsbestemmelser 7

C Tekniske krav 8

C.1 Tekniske rammebetingelser 8

C.2 Teknisk beskrivelse 8

C.2.1 Gjeldene standarder og normer 8

C.2.2 Kap.1: Rigg, drift og felleskostnader 9

C.2.3 Kap.2: Bygning 9

20 Bygg, generelt 9

21 Grunn og fundamenter 10

22 Bæresystem 10

23 Yttervegger 10

24 Innervegger 12

25 Dekker 13

26 Yttertak 13

27 Fast inventar 13

28 Trapper, balkonger mm. 14

29 Bygningsmessige hjelpearbeider 14

30 Sanitæranlegg 15

31 Slokningsanlegg 16

32 Luftbehandlingsanlegg 17

40 Elkraft 17

41 Lavspent forsyning 19

42 Lys 20

43 El-varme 21

50 Tele- og automasjon 21

51 Basisutstyr for tele- og automasjon 21

52 Integrert kommunikasjon 21

53 Telefoni og personsøkning 21

54 Alarm-signalsystemer 22

D Krav til byggeprosessen 23

D.1 Administrative rutiner 23

D.1.1 Kommunikasjon i prosjektet 23

D.1.2 Møter 24

D.1.3 Rapportering 24

D.1.4 Endringsbehandling 25

D.1.5 Økonomisk styring og fakturering 26

D.2 Kvalitetssikring 26

D.2.1 Kvalitetsplan 26

D.2.2 Kontroll og kontrollplaner 26

D.2.3 Planlegging 27

D.2.4 Avvik 27

D.3 Sikkerhet, Helse og arbeidsmiljø (SHA) 27

D.3.1 Generelt 27

D.3.2 Koordinator for utførelsesfasen 27

D.3.3 Hovedbedrift 27

D.4 Øvrige krav til byggeprosessen 28

D.4.1 Dokumentasjon 28

D.4.2 Offentlig omtale av prosjektet 30

E Frister og dagmulkter 31

E.1 Frister 31

E.1.1 Fysiske arbeider 31

E.1.2 Dokumentleveranser 32

E.2 Dagmulkter 32

E.3 Framdriftsplanlegging 32

E.3.1 Planleggingsnivåer 32

F Vederlaget 34

F.1 Tilbudspris 34

F.2 Regningsarbeider 34

F.2.1 Mannskap 34

F.2.2 Maskinleie 36

F.3 Regulering 36

G Vedlegg 37

A Generell del

A.1 INNLEDNING

Modalen kommune skal oppgradere dagens brannstasjon til å tilfredsstille nye krav til fasilitetene for brannvesenet. Lindås-Meland-Modalen brann og redning er bruker av brannstasjonen. Modalen kommune er eier.

A.2 KORT OM KONTRAKTSARBEIDETS OMFANG

Oppdragsgiver innbyr med dette til konkurranse om kontrakt "Modalen brannstasjon".

Hensikten med dette tiltaket er å oppgradere dagens brannstasjon i Modalen for å tilrettelegge for dagens krav til fasiliteter. Brannstasjonen er på ca. 450m2 og er lokalisert i Modalen industribygg; adresse ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇, like ved Mo sentrum.

Tilgjengelig areal må betraktes som et råbygg, der yttervegger og tak skal beholdes. Alt innvending skal rives. I tillegg skal eksisterende vinduer og port fjernes og åpninger tettes igjen. Det skal settes inn nye garasjeporter, vinduer og dører i eksisterende yttervegger.

Det skal installeres nye komplette tekniske anlegg i arealet, både på sanitær, luft og el. Det disponible arealet kan deles i 2 stk. områder: en garasje for kjøretøy og utstyr og et areal for kontor, møterom, verksted og garderobefasiliteter. Det vil være ulike behov oppgradering av de ulike arealer og u-verdier for bygningsmessige komponenter vil også variere.

Kontor og garderobeanlegget blir å betrakte som en «klimatisert boks» inne i det store hallarealet der gulv, vegger og tak må tilfredsstille dagens energikrav.

El-tilførsel og eksisterende VA anlegg (bunnledninger) er å betrakte som foreldet og må erstattes av nye anlegg.

Industribygget i Modalen ble oppført på 80-tallet bestående av stålsøyler og takstoler i stål. Yttervegger består av stenderverk med korrigerte stålplater og isolasjon. Det er oppført en brannvegg i Leca mellom arealet for brannstasjonen og resten av industribygget. Taket er oppbygde av takstoler, åser, isolasjon, korrugerte plater og tekking.

A.2.1 Entrepriseoppdeling

A.2.2 Byggherrens organisering av prosjektet

A.2.3 Totalentreprenørens organisasjon

Totalentreprenørens organisasjonsplan med nøkkelfunksjoner og hvem som innehar disse, fremkommer av kontraktens vedlegg 1.8.

Organisasjonsplanen skal vise forbindelse mellom totalentreprenørens prosjektorganisasjon og de øvrige ledd i dennes virksomhet.

Totalentreprenøren skal til enhver tid ha en administrasjon, prosjekteringsgruppe og byggeledelse som er stor nok til å ivareta alle forhold knyttet til gjennomføring av prosjektet.

Totalentreprenørens tilbudte prosjektorganisasjon, inkl. alle underleverandører, underentreprenører eller konsulenter kan ikke skiftes ut uten byggherrens godkjenning.

Hovedansvarlig i totalentreprenørens organisasjon har møteplikt på prosjektet og skal følge opp prosjektet på full tid.

Byggherren har rett til å kreve utskifting av tilbudt personell på saklig grunnlag.

Totalentreprenøren skal ha ansvar for ansvarlig søker funksjonen. Det er gitt rammetillatelse og det er søkt om arbeidstilsynets samtykke.

A.2.4 Prosjekterende Arkitekt

Forum Arkitekter AS tiltransporteres som prosjekterende arkitekt. Likelydende tilbud vil bli tilsendt alle tilbydere.

A.2.5 Kontraktsmedhjelpere

B Kontraktsbestemmelser

B.1 ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMELSER

Norsk Standard NS 8407:2011” Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser" skal gjelde med endringer som beskrevet under.

B.2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER

De enkelte punkter er nummerert med referanse til tilsvarende bestemmelser i NS 8407. Nye punkter er nummerert forløpende etter standardens punkter.

Punkt 8.1 – Forsikring

Forsikringen skal gjelde inntil alle arbeider vedrørende hele bygget eller anlegget er overtatt av byggherren.

Punkt 10.3 – Kontraktsmedhjelpere som er angitt i kontrakten

Nytt tredje og fjerde ledd: Byggherren skal ha rett til å tre inn i totalentreprenørens kontrakt med kontraktsmedhjelpere dersom totalentreprenøren vesentlig misligholder sin kontrakt med byggherren og/eller sin kontrakt med kontraktsmedhjelper, stanser sine betalinger, går konkurs eller blir beviselig insolvent.

Totalentreprenøren plikter å innta klausul i kontrakt med kontraktsmedhjelper som sikrer byggherren en slik rett.

Punkt 22.1 – Lover, forskrifter og offentlige vedtak

Nytt andre og tredje ledd:

Iht. forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge skal totalentreprenøren sørge for at alle arbeidstakere gis minst de lønns- og arbeidsvilkår som følger av denne. Dette gjelder både totalentreprenøren og engasjerte kontraktsmedhjelpere.

Byggherren kan forlange å få utlevert kopi av arbeidskontrakter, lønnsslipper og timelister innen 7 dager etter skriftlig forespørsel.

Punkt 23 – Risiko for forhold ved grunnen

Punkt 23.1 og 23.2 utgår og erstattes av:

Grunnforhold er totalentreprenørens fulle ansvar og risiko.

C Tekniske krav

C.1 TEKNISKE RAMMEBETINGELSER

Modalen kommune skal renovere deler av Mo Industribygg

Byggearbeidene skal utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og med utgangspunkt i tegningsvedlegg og denne funksjonsbeskrivelsen.

C.2 TEKNISK BESKRIVELSE

C.2.1 Gjeldende standarder og normer

Arbeidene skal utføres i henhold til gjeldende standarder, forskrifter, vedtekter og offentlige krav, leverandørers anvisninger, og dette dokument.

Beskrivelsen angir byggets kvaliteter, materialbruk, og hvilke funksjonskrav som skal fylles.

De beskrevne løsninger er ikke nødvendigvis komplette og utfyllende. Det er totalentreprenørens ansvar å planlegge og levere løsninger som ivaretar de definerte krav.

Ytelser og/eller leveranser som ikke fremgår av beskrivelse, men som likevel er nødvendig for å oppfylle funksjonskravene og for å komplettere bygninger og uteområder, skal være inkludert i entreprenørens tilbud, og således i kontrakten.

Totalentreprenøren er ansvarlig for at det ferdige produkt samlet sett tilfredsstiller de angitte funksjons- og kvalitetskrav iht. lover og regler for den virksomhet som skal drives i bygget, og må således koordinere kravene til delprodukter i henhold til dette.

Alle konstruksjoner skal være funksjonstilpasset de påkjenninger de kan utsettes for. Som grunnlag for utførelse og bedømmelse av de ferdige arbeidene gjelder NS 3420 siste utgave, med eventuelle senere tillegg / endringer / oppdateringer, og med tilhørende henvisninger. De norske utførelsesstandardene vil også legges til grunn for bedømmelsen av det ferdige arbeidet.

Totalentreprenøren skal i sitt tilbud ta med alle kostnader som er nødvendig for en komplett leveranse i henhold til beskrivelse. For alle utførelser henvises til Byggforsk detaljblader dersom ikke annet fremgår av grunnlaget.

Der hvor annet ikke er angitt spesifikt i beskrivelsen for de enkelte bygningsdeler, benyttes toleranser i henhold til byggdetaljblad fra Sintef Byggforsk.

C.2.2 Kap.1: Rigg, drift og felleskostnader

Totalentreprenøren skal inkludere alle nødvendige rigg- og driftskostnader for hele kontraktarbeidet i henhold til NS3420 siste versjon.

Det forutsettes at entreprenøren er kjent med alle offentlig krav og pålegg som er knyttet til gjennomføring av kontraktarbeidet, og at kostnadene for disse forholdene er medtatt under rigg og drift, dersom det ikke er spesifisert og priset annet sted.

Entreprenør skal fra byggestart etablere komplett rigg for alle arbeidene på bygget som gitt av NS3420-A, dvs. alle ytelser som normalt påkreves i forbindelse med rigg og drift av byggeplassen, samt oppfølging av denne iht. lover og forskrifter skal inkluderes i tilbud.

Det forutsettes at entreprenøren har satt seg inn i forholdene på stedet. All snørydding på veg, byggeplass og riggområde er entrepenørens ansvar

Rigging/lagring utenfor avtalt riggområde må ikke forekomme uten tillatelse fra byggherre. Tilsvarende gjelder også at all parkering må avtales særskilt med byggherre.

Byggestrøm og tilkobling vann/kloakk

Byggestrøm er totalentreprenørens ansvar. Tilkobling vann og avløp er totalentreprenørens ansvar. Totalentreprenøren må selv ta kontakt med kommunen / oppdragsgiver for å avklare tilknytningspunkter.

Sikring av byggeplass

Byggeplassen skal til enhver tid inngjerdes og sikres.

Brakkerigg

Modalen kommune stiller til rådighet fasiliteter for brakkerigg. Det finnes lokaler i industribygget som har kjøkken, dusj, toalett og møte/kontorarealer.

Ekstra tiltak, heftelser og ulemper

Tiltak, heftelser og ulemper i forbindelse med de forholdene som det er informert om i kapittel

C.1 skal prises i rigg og drift.

Prosjektering og planlegging

Entreprenøren er ansvarlig for å ivareta og prise alle nødvendige prosjekteringsytelser som må medtas for gjennomføring av tiltaket iht. de krav som stilles i Plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Dette inkluderer også rollen som ansvarlig søker.

Miljøsanering

Det må vurderes om tiltaket er av et slikt format at det krever miljøkartlegging/avfallsplan. (100m² eller 10t)

C.2.3 Kap 2: Bygning

20 Bygg, generelt

Planløsning og beskrivelse

Planløsning fremgår av vedlagte plantegninger.

Alt av eksisterende inventar og utstyr skal fjernes og lokalet må ses på som et rålokale, der yttervegger og tak beholdes. Gulvet må graves opp, nye bunnledninger og nytt gulv installeres. Alt av tekniske løsninger blir nytt. Vinduer, ytterdører og port fjernes og vegg tettes igjen der

dette er påkrevd og nye åpninger bygges der dette er nødvendig for innsetting av porter og dører.

Kontor, garderober og verksteder bygges som en «boks» inne i rålokalet. Vegger, gulv og tak ihht. tek 17 – energikrav.

Ballansert ventilasjon i hele lokalet.

21 Grunn og fundamenter

Underlagt må vurderes for ny bruk og oppdimensjoneres dersom det er behov. Trapp til mesaninnivå skal ha eget fundament. Det legges nytt støpt gulv i hele arealet - isolert.

22 Bæresystem

Felles:

Yttervegger og takkonstruksjon beholdes som i dag. Det må vurderes ekstra forsterkninger i stål ved nye porter i yttervegg mot øst.

Alle bærende konstruksjonene skal utformes slik at de tilfredsstiller branntekniske krav.

For nye kontorer, garderober og verksteder skal det være eget bæresystem som ivaretar dette. Det skal ikke være nivåforskjeller mellom gulv i garasjedel og kontordel. Alt areal skal tilpasses universell utforming.

23 YTTERVEGGER

23.1 Yttervegger

Eksisterende yttervegger skal beholdes og eksisterende dør og vindusåpninger tettes igjen der dette er påkrevd. Se fasadetegninger før og etter. Brystninger mures opp med tilsvarende murstein som i dag. Der det fjernes murstein for nye åpninger beholdes steinene for gjenbruk andre steder. Der det er behov for igjentetting av korrugerte stålplater, benyttes fjernede plater ved nye portåpninger.

Alle eksisterende vinduer skiftes ut med nye. Eks. garasjeport byttes ut med ny og i tillegg lages det 2. stk. nye utsparinger til nye porter. Det må vurderes ekstra stålomramming for portene, for support og stabilitet, samt oppheng av ytterveggelementer.

I kontor, garderobedel monteres det opp 98mm stender, 100mm isolasjon og gipsplate på innsiden av eks. yttervegg. Foringer til vinduer og dører må tilpasses ny veggtykkelse.

Innside av yttervegger i garasjen males helt opp til takkonstruksjon.

23.4 Dører og porter

Dør skal leveres komplett, med tetningslister, dørstoppere og alle beslag. Løsningen skal godkjennes av byggherre.

Bruk av sikkerhetsglass i samsvar med NS3510.) All bruk av glass i dører skal utføres som herdet laminert sikkerhetsglass på begge sider. Leverandør av elementer skal være tilsluttet Norsk dør- og vinduskontroll, eller kunne fremlegge tilsvarende dokumentasjon på kvalitet og utførelse.

23.4.2 Ytterdører

2 stk nye hovedinngangsdører mot nord og en mot sør. Aluminiumsdør med glass

Terskel på dør skal være forsterket med aluminiumsbeslag, evt. dørkplate. Dør skal leveres komplett med lås, vridere, solide hengsler og beslag inkl. panikkbeslag. Dør skal i tillegg leveres med sikkerhetslås og være FG-godkjente. Låssystem etter eksisterende nøkkelsystem. Vridere i rustfri overflate, fabrikat og produkt skal godkjennes av arkitekt. Alt glass i dører skal være 2- lags energiglass med argongass, U-verdi 0,8 eller bedre. Alt glass skal være sikkerhetsglass. iht. NS3510.

23.4.3 Leddheiseporter

Det skal leveres 3 stk. isolerte leddheiseporter med sikkerhetsglass i hht. dørskjema.

Portene skal leveres med sikkerhetslås og være FG-godkjente. De skal være individuelt motorstyrte med åpning med nøkkel fra utsiden, samt trykktablå og snor fra tak inne. Portene skal også kunne fristilles og åpnes manuelt. I tillegg skal det levers fjernkontroller til alle portene for plassering i utrykningskjøretøyene. Farge ved arkitekt.

23.4.4 Vinduer

Det skal leveres yttervinduer ihht. vinduskjema. 2 lags energiglass med argongass, U-verdi 0,8 eller bedre. Alt glass skal være sikkerhetsglass. iht. NS3510.

Farge ved arkitekt. Det må påregnes ulik farge inne og ute.

Det må beregnes at vegg og glass mellom garasje og resten av lokalene har brannkrav og tiltak må ivaretas.

23.5.3 KOMPLETTERING. Bygningsbeslag

Generelt skal det anvendes PVF-2 lakkerte beslag i aluminium med godstykkelse 0,9 mm for beslag:

- Beslag på vannbord over dør.

- Beslag under dører

Farge på beslag fritt etter RAL fargekart.

Stift, synlige haker og blindnagler skal være i korrosjonsbestandig materiale og i samme farge som beslaget. Det skal generelt benyttes underlagspapp bak/ under beslag.

Der hvor aluminiums beslag kan komme i kontakt med stål eller metaller som kan forårsake galvanisk forbindelse, skal det benyttes neopren mellomlegg og rustfritt festemiddel. Det henvises til følgende NBI byggdetaljblader i forbindelse med beslagsarbeider for fasader:

A 520.415. Beslag mot nedbør

A 571.403. Metaller til bygningsbruk.

Ved sammenføyning av beslag skal beslag møtes butt i butt med underliggende lask. Det tilstrebes færrest mulig skjøter. Alle beslag som avsluttes mot det fri skal ha knekk eller understøttelse og ende/bunn i beslaget for å oppnå stive kanter. På alle vannbord og sålbenker monteres endebeslag.

24 INNERVEGGER

Vegger med brann- og lydkrav er retningsgivende. Alle nye/ombyggede vegger skal ha standard gips, sparklet, påført strukturløs glassfiberstrie og malt m/farge oppgitt av arkitekt. Lydkrav skal være i samsvar med NS8175, utgave 2012, klasse C.

Det skal medtas utforing /økt tykkelse for føringer til tak. Det skal medtas utforing til wc og nødvendige spikerslag for festing av kjøkken- og baderoms innredning. Gips skal fuges/ sparkles mot nedforet gips himling.

Det skal monteres baderomspanel i våtrom og verksteder. Gjelder også på vegger inne i garasjen mot kontor,garderober og verksteder.

24.1 Innvendig overflate Maling

Alle gipsvegger skal overflatebehandles. Inkluderer dører og belistning. (spikerhull skal sparkles og males)

Murt vegg mot resterende industrilokale sparkles og males inne i spyleplass, lager og verksted. Veggen males helt til taket i garasjen.

24.2 Innvendige dører

Alle dørene skal være laminatdører, farge ved arkitekt. Det skal leveres spalteløning der dette er påkrevd med tanke på ventilasjonsløsning og undertrykk. (se vedlagt dørskjema)

Foringer og belistning leveres ferdig malt. Alle spikerhull flikkes og males.

24.3 Innvendige glassfelt

Det skal leveres innvendige glassfelt i 2 lags energiglass, u-verdi 0,8 mellom oppholdsrom/kontor og garasje. Se skjemategning. Farge ved arkitekt.

25 DEKKER

25.1 Gulv på grunn

Alt eksisterende gulv på grunn skal hugges opp og fjernes. Bunnledninger og føringer skal legges nye i grunnen. Nødvendig gravearbeider og massefjerning skal være medtatt. Det skal avrettes, grovstøpes, isoleres og støpes nytt gulv som stålglattes og klargjøres for legging av belegg i oppholdsarealer. I garasjedelen skal det gjøres klart til påføring av epoxymaling.

Det skal støpes fall til alle sluk, både i garasjedel og i våtrom i oppholdsarealene. I garasjedel må oppbygging av gulv være kjøresterkt for tungt utstyr.

Det skal legges vinyl i alle rom i oppholdsarealene. Hulkil i våtrom og verksteder. malt gulvlist i tre i andre rom. Spikerhull sparkles og males.

Krav til trinnlyd skal være ivaretatt, Ref. Lydklasse C iht. NS8175.

25.2 Etasjeskille

Over oppholdsarealene skal det bygges et tak som skal dimensjoneres for lagring av utstyr og for ventilasjonsanlegg til hele brannstasjonen. Dekket bygges opp i treverk og isoleres med 300mm mineralull. Det lektes ned for elektrikerføringer og systemhimling. Det legges kraftig kryssfiner, 22mm og vinylbelegg på gulvet oppe på mesaninnivået. Rekkverk mot garasje.

I garasjens bakre del skal det bygge opp et mesanindekke som skal være lagringsplass for utstyr. Utstyret hentes ned med gaffeltruck. Dimensjonering for pallelagring og trykkluftstank.

Under ventilasjonsaggregatet må det legges flytende gulv for å ivareta støy og vibrasjoner mot oppholdsarealene nede. Det skal vurderes om det settes opp vegger rundt ventilasjonsaggregatet på grunn av støy- og brannkrav. Krav til trinnlyd skal være ivaretatt, Ref. Lydklasse C iht. NS8175. Vannvannsberedere settes ved siden av ventilasjonsanlegget.

Systemhimlinger med lydabsorbent skal benyttes i alle oppholdsrom. Faste gipshimlinger i dusjrom og spyleplass/tørkerom.

26 YTTERTAK

26.6 Himling og innvendig overflate

Eksisterende yttertak skal beholdes. Alt av kanaler, armaturer og annet utstyr skal fjernes. Konstruksjoner og innside yttertak skal rengjøres.

27 INVENTAR

27.1 KJØKKENINNREDNING:

Det skal leveres komplett kjøkkeninnredning driftsklart i høytrykkslaminat og av anerkjent fabrikat og god kvalitet inkl. hvitevarer ihht. plantegning; innebygd komfyr, koketopp utstyres med ventilator og komfyrvakt. Farge ved byggherre.

Det monteres 1 stk. kjøleskap under benk som fremgår av tegning. Det skal monteres oppvaskmaskin. Det monteres enkel vask i rustfritt stål. Nødvendig tilpasningsfelter medregnes. På vegg over benk skal det monteres opak glassplate som skal dekke hele lengden. Skuffeseksjoner, inklusive sokler og benkeplate.

Type kjøkken oppgis:             _

27.2 Innredning for våtrom

Innredning skal leveres og monteres komplett som angitt på tegninger. Speil, dim. ca. 60x90cm over alle håndvasker.

27.3 Annet fast inventar, garderober

Nordhordland Brann og ▇▇▇▇▇▇▇ leverer selv kavaiskap og vanlige garderobeskap

27.4 Løst inventar

Totalentreprenøren skal levere løst inventar ihht. plantegning:

Solid kvalitet fra kjente leverandører.

Møtebord 3 stk.

Møtebordstoler 20 stk.

Kontorpult 1 stk.

Kontorstol 1 stk.

Sofa, 3 seter i skinn: 3 stk. Salongbord 80 x 80cm: 4 stk.

Lerret, nedtrekkbart for montasje i tak. Kanon for fremvisning.

28 TRAPPER, BALKONGER MM.

28.1 Innvendige trapper

Det skal leveres og monteres en rettløpstrapp i tre for tilkomst til mesaninnivå. Fri bredde min. 800mm.

29 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER

Det skal medtas komplette bygningsmessige hjelpearbeider for VVS- og El-installasjoner. Nedenstående liste er ikke å betrakte som uttømmende, men som en hjelp til prising og avklaring av interne grensesnitt. Se beskrivelse fra RIE og RIV.

• Bistand ved montering av tunge tekniske installasjoner.

• Alle utsparinger i bærende konstruksjoner samt, hulltaking i lette konstruksjoner. Herunder hulltaking i ytterveggskonstruksjoner, fundamenter og gulv for hovedføringer ventilasjon teknisk rom. All hulltaking i bærende konstruksjoner må godkjennes av byggherrens konsulenter.

• Tetting av alle gjennomføringer, inkl. branntetting og lydtetting der dette er påkrevet.

• Spikerslag i vegger der dette er påkrevet.

• Bygningsmessige hjelpekonstruksjoner for montering av tekniske anlegg

• Maling og eventuelt isolasjon av synlige rør og kanaler.

• Etterflikk

• Koordinering og bygningsmessige hjelpearbeider/gravearbeider for eksterne leveranser (strøm)

• Nødvendige vanntette gjennomføringer

• Kanal-, og rørgjennomføringer skal utføres slik at bygningsdelens opprinnelige funksjon opprettholdes (brann, støy, fukt) samt at nødvendig ekspansjon og bevegelse ivaretas.

30 SANITÆRANLEGG

Generelt

Sanitæranlegget omfatter systemene tappevann, spillvann tiLl og med tilknytning til offentlig nett. Spillvann føres fra utstyr til vertikale luftede opplegg. Vertikale føringer føres ut av bygget som selvfallsledninger frem til tilkobling til eksisterende nett / septikk-tank. Krav til lekkasjesikring i henhold til TEK skal ivaretas. Det medtas komplette sanitærinstallasjoner for bygget.

Tekniske og funksjonelle krav

Følgende regelverk skal legges til grunn:

• TEK/VTEK

• Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Tekniske bestemmelser, Kommuneforlaget

• Modalen kommunes stedlige bestemmelser

• Byggebransjens våtromsnorm, relevante deler

• Arbeidstilsynets bestemmelse

Sanitæranlegget skal være av alminnelig, solid standard.

Detaljering av VVS-installasjoner skal skje i samråd med Byggherren og dennes representanter. All prosjektering er entreprenørens ansvar.

Ledningsanlegg

Avløpsledninger

Utvendige avløpsledninger legges av plastrør. Bunnledninger kan utføres i plastmateriale, men ved alle oppstikk skal det benyttes 2 x 45° bend og rør i støpejern (MA).

Innvendige vertikale og horisontale avløpsrør og deler ned til DN50 utføres av MA-rør. Alle støpejern avløpsrør skal være innvendig epoxybelagt.

Mindre dimensjoner kan legges i Cu-rør eller plastrør. Avløp fra innvendige utstyr legges skjult i vegg og sjakter.

Synlige rørføringer fra utstyr skal være i forkrommet utførelse med udelte dekkskiver ved gjennomføringer i vegg. Kondensavløp fra aggregater og kjøleenheter.

Kondensavløp med vannlås monteres fra kjølebatterier i ventilasjonsaggregater. Det skal benyttes vannlåser som sikrer at disse ikke blir tømt pga. av trykkdifferanser; det vil si at de har tilstrekkelig lukningshøyde.

Ledningsnett for kaldt vann og varmt vann

Det skal generelt benyttes skjulte rørføringer, dog ikke innstøpt. Vannledninger i ikke-demonterbare konstruksjoner skal legges etter rør-i-rør prinsippet. Alle rør i fordelerskap skal tydelig merkes med hvilket rom som betjenes og hvilket utstyr rørene går til. Avløp fra fordelerskap skal føres til våtrom. Hver kurs skal ha stengeventil.

Hovedstrekk for varmtvann skal leveres med varmtvannssirkulasjon. Det tillates maksimalt 10 sekunder tapping til varmtvannet skal holde 38°C. Alle fordelere skal ha god tilkomst, og legges i tilknytning til våtrom med sluk. Vannledninger i frostutsatt område frostsikres med selvregulerende varmekabler og isolasjon.

Armatur ventiler

Generelt

Alle armaturer skal leveres med skoldesperre. Det skal benyttes (dempede) mykstengende

armaturer, slik at trykkslag ikke oppstår. Det medtas frostfri slangekrane ved spylesone i garasje og på vegg ute ved garasjeportersamt for spyling av alle utomhusarealer.

Avstengningsventiler

På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, monteres avstengningsventiler. Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler.

Utstyr

Sanitærutstyr

Det skal benyttes veggmonterte, vannbesparende toaletter med skjult sisterne. Servanter monteres uten åpning til vegg. Det skal fuges mot vegg. Alle blandebatterier skal være av ettgrepstype med keramiske skiver og skoldesikring.

Annet utstyr:

Gulvsluk skal være tilpasset gulvbelegg og være lett rensbare. Slukrister skal være i rustfritt stål. Der det er sluk i gulv, må minst et avløp fra vannutstyr tilknyttes sluket på grunn av fare for uttørring.

Utslagsvasker skal være i rustfritt stål. Utslagsvasker skal ha rist for plassering av bøtte, med armatur plassert i tilstrekkelig høyde over rist.

Det medtas komplett system, med alle nødvendige komponenter, for produksjon av varmt tappevann basert på varme fra el. Beredere skal ha el-kolber som dekker hele effektbehovet til oppvarming av tappevann ved sommerdrift og backup. Systemet skal utformes i samsvar med Folkehelseinstituttets retningslinjer for legionellasikring.

Det skal leveres uttak for vann i lager og verkstedsrom, samt i garasje i spylesone. Det skal leveres utekrane med kaldt vann ved garasjeport.

Det skal leveres steamer med varmt og kaldt vann for montasje i garasje. Slangetrommel 50m medtas.

Det skal leveres slukrenne for avrenning i garasje, samt tilsvarende renne ute. Begge kobles opp mot avløpssystem og føres til ny sandfangskum/utskiller ute. Det legges ny asfalt etter disse arbeidene på hele plassen ute..

Det skal leveres holdere for toalettpapir, holdere for ekstra toalettpapir. Såpedispensorer, tørkerullholdere og ekstra klesknagger for toalettene og dusjrom.

For HCWC skal det leveres komplett utstyr for HC.

Spesielt

Veggmonterte toaletter:

3 stk. som fremgår av tegninger.

Det medtas 6 stk. servanter i toalettrom og for øvrig som fremgår av tegning. En skal være for HCWC. I garderober medtas dusjbatteri med garnityr, gulvsluk i dusj, wc, servant. til kum/vask, blandebatteri med spylemulighet. I renholdsrom medtas U-vask av type SK-kum SK7030.

I kjøkken medtas tilkobling til to stk. kummer i kjøkkenbenk, benkarmaturer med høy svingbar tut med skoldesperre.

31 Slokkingsanlegg

Generelt

Alle installasjoner som er nødvendige for å møte brannkrav og den overordnede brannstrategi skal være inkludert i leveransen.

Bygget utstyres med brannslanger i skap for innfelling i vegg. Alle arealer skal dekkes med maksimalt 30m slangelengde. I alle tekniske rom installeres 6 kg godkjente skumhåndslokkeapparater. Håndslukkeapparater for CO2 skal benyttes i rom med kjemikalier, brennbare væsker og elektriske anlegg.

32 Luftbehandlingsanlegg

Generelt

Nytt komplett luftbehandlingsanlegg skal være dimensjonert for å kunne ivareta tilstrekkelig kapasitet for hele brannstasjonen Anlegget skal være balansert mht. tilluft og avtrekk og skal være tilpasset ulike bruksområder. Samtlige rom skal ventileres, også tekniske rom og spesielle avtrekk fra eksosanlegget til kjøretøy i garasjen. Luftbehandlingsanlegget skal sørge for et godt inneklima.

Prosjekterte luftmengder skal oppfylle krav i gjeldende TEK, arbeidstilsynets bestemmelser. Rom med varierende belastning skal ha behovstyrt ventilasjon.

Kanalnett

Det skal benyttes spiro-kanaler for luftdistribusjon i bygget. Kanalanleggene skal utstyres med renseluker slik at framtidig renhold kan utføres enkelt og rasjonelt. Alle kanaler skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Alle fordelingskanaler skal ha trykkstyrt sonespjeld etter avgrening fra sjakt. Trykkføler monteres før siste avgrening til grenkanal på hver fordelingskanal. Alle synlige kanaler monteres umalt. Kanaler ligger over himling i oppvarmet sone.

Luftavkast

Avtrekk fra kjøkkenhetter føres separat over tak/gjennom yttervegg.

Utstyr

Luftfordelingsutstyr

• Luftfordelingsutstyret skal tilpasses de ventilasjonstekniske systemer og funksjonskrav.

• Det lufttekniske utstyret dimensjoneres iht. de rom som ventilene plasseres i, dvs. at ventilenes kastelengder og lydnivå tilpasses rommets formål og bruk.

• Alle ventiler skal utstyres med måleuttak for luftmengde. Ventiler skal kunne demonteres for renhold.

• På avtrekksiden skal benyttes avtrekksventiler for høye trykkfall. I rom med store luftmengder benyttes avtrekksventiler med bakenforliggende lydfeller og spjeld.

Reguleringsspjeld

Reguleringsspjeld innmonteres i kanalnettet i den utstrekning det er nødvendig for å muliggjøre en riktig og god innregulering.

Alle rom og soner med variable luftmengder skal utstyres med trykkstyrt, trinnløst modulerende spjeld på tilluft og avtrekk.

Brannspjeld

Eventuelle brannspjeld skal være motorstyrt og minimum ha samme brannklasse som veggen de er montert i.

.

40 Elkraft, generelt

Entreprenøren har det fulle ansvar for at installasjonene blir forskriftsmessig forhåndsmeldt og ferdigmeldt til det lokale el-tilsyn (DLE), om nødvendig også til brannvesen og bygningsvesen, eventuelt leverandører av EKOM anlegg der dette måtte være påkrevd, uten ekstra omkostninger for byggherre.

Søknader iht. PBL for brannalarmanlegg og ledesystem er ikke utarbeidet. De elektrotekniske anlegg utføres i overensstemmelse med offentlige forskrifter og byggherrens eventuelle administrative bestemmelser. Alt aktuelt materiell og utstyr må ved levering være godkjent av NEMKO eller likeverdig testlaboratorium.

I områder med nedtagbare himlinger benyttes gitterbakker/kabelbroer som hovedføringsveier. I områder med fasthimling legges el. anlegg som skjultanlegg. På vegg i rom 03 kontor, monteres plastkanaler av type TEK 123 eller likeverdig med uttak tilpasset og med samme farge som veggkanalene.

Garasjen er definert som ren sone og skal være temperert og under frysetemperatur. Det skal monteres uttak for strøm i tak over kjøretøy.

Det skal leveres trykkluftkompressor til store biler.

For vertikale føringer benyttes mindre kanaler av samme fabrikat og i samme "familie" (som TEK 100). Kanaler leveres som ferdige prefabrikkerte utvendige og innvendige hjørner, inkl. skjøtestykker og innbygningsbokser i PVC. Alt utstyr i kanaler tilpasses dekklokk for kanaler og skal ha en jevn overflate / overgang mot lokket.

Jording utføres iht. NEK 400 og NEK 700 med ringjord og tverrforbindelser (massiv Cu). Ringjord og tverrforbindelser forlegges på nivå under drensrør. Ekvipotensialjord (PN) legges ut på kabelbroer og langs kabeltraseer i grenformet spredning for å tilknyttes kabelbroer, ventilasjonskanaler, rør og andre ledende gjenstander med stor utstrekning. Det skal være minst 1 tilknytning pr. 25 m og tilknytningspunkter skal ikke ha større avstand enn 25m fra noen del på den gjenstanden som skal jordes.

Ved jordingspunktene skal det nyttes tverrforbindelser mellom ledende deler som krysser hverandre eller føres parallelt.

Når kontinuerlig jordforbindelse forhindres pga. isolerende pakninger, gjengetape, brannsikre gjennomføringer, vibrasjonsdempere o.l., må enten disse sammenkobles med egen Cu- jordleder, eller gjenstanden må tilknyttes ekvipotensialjordlederen også på andre siden av skjøten.

Dersom måling av jordmotstand viser at jording ikke er tilfredsstillende, skal det installeres nødvendige jordspyd. Jordelektrodens overgangsmotstand til jord skal dokumenteres iht. NEK 400 med måleprotokoll. Det monteres ikke lynvernanlegg. Grovvern og mellomvern i fordelinger monteres iht. NEK 400.

Prosjektering

Det ferdige anlegget skal fremstå komplett og funksjonsdyktige anlegg inklusive prosjektering iht. bl.a.

• NS 3420 - Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner.

• NS 3935 - Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse.

• NS 5820 - Dokumentasjon av utstyrsleveranser.

• FEU 1995 - Forskrift om elektrisk utstyr.

• FEL 1999- Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.

• NEK-439 siste versjon med tilhørende normer.

• NEK-EN-60204-1- Maskinsikkerhet - Maskiners elektriske utrustning.

• NEK 400 siste versjon med tilhørende normer.

• NEK-700 del A og B med tilhørende normer.

• Plan og bygningsloven (PBL).

• Aktuelle publikasjoner fra Lyskultur.

• Aktuelle publikasjoner fra FG vedr adgangskontroll og innbruddsalarm.

• NS 3960, Prosjektering av brannalarmanlegg.

Tegninger

Det benyttes AutoCAD eller likeverdig DAK verktøy som kan lese og eksportere filer i dwg format. Laginndeling skal følge norsk standard NS3451, NS8351. Symboler som benyttes skal være iht. NEK 144.

Merking

Komponenter i El- og andre tekniske installasjoner skal merkes iht. system, basert på Tverrfaglig Merkesystem (TFM). Merkingen på komponentene skal skje i samråd med byggeleder. Det skal merkes både på FDV-tegningene og i bygningen.

Utstyr over himling merkes under himling med gravert skilt skrudd/poppet til spilen. Merketape godtas ikke. Dette gjelder branndetektorer, sentralutstyr og lignende som må være tilgjengelig for service/vedlikehold. Gjelder ikke koblingsbokser og stikkontakter.

Generelt montasjeutstyr

Der ikke annet er beskrevet monteres utstyr iht. Norsk standard NS 3931 og UU krav (universell utforming) Hvor to eller flere bokser står sammen, benyttes det felles boks med felles frontplate. Termostater og brannmeldere monteres med senter boks rett over senter boks for brytere og stikkontakter, slik at utstyret kommer på rett linje langs dørlist/gerikter e.l. Ved festing av materiell ved større belastninger, benyttes ekspansjonsbolter. Forøvrig kan plastplugger benyttes når de gir forsvarlig feste. Stripsing av rør/kabler til utstyr fra øvrige tekniske entreprenører godtas ikke.

Lydbru

For å hindre lydbru i lydvegger der to bokser står mot hverandre (rygg mot rygg), forskyves boksene minimum 20cm i forhold til hverandre. Forbindelsesrør legges i sløyfe, og rom mellom boksene fylles med isolerende materiale.

Drift- og vedlikeholds instruks

Dokumentasjon leveres iht. NS 5820 med følgende suppleringer:

Anleggene overleveres i godkjent, utprøvd og i driftsklar stand. Skriftlig dokumentasjon fra egenkontroll og funksjonstester fremlegges før ferdigbefaring.

41 Lavspent forsyning

Det medtas termofotografering av fordelinger, med full last. Entreprenør er ansvarlig for å skaffe tilveie tilstrekkelig last slik at dette kan gjennomføres. Testrapport overleveres før overlevering.

Fotografering utføres av firma godkjent iht. DNV (Veritas), NEMKO eller likeverdig. Tilkobling i ny hovedtavle på mesaninnivå utføres av el.entreprenøren.

Koordinering mot elverk er entreprenørens ansvar. Det skal legges opp til 230V TN spenningssystem. Foruten avganger til underfordelinger og fordelinger for VVS-tekniske anlegg, bestykkes fordelingen med nødvendige kurssikringer for bygningen.

Fordelingen skal tilfredsstille krav iht. NEK 400 og EN 61 439. Form 2b benyttes dersom fordelingen inneholder strømskinner.

Alle underfordelinger tilføres spenning fra hver sin avgang og forsynes med separate kabler fra hovedfordeling. Alle utgående stigere til underfordelinger overvåkes med spenningsstyrt isolasjonsovervåkning med utgang for pre-alarm (innstillbar) og alarm (innstillbar). Lamper for dette monteres ved ny tavle.

Kurssikringer leveres som automatsikringer. Der jordfeilbryter er påkrevet, leveres disse som jordfeilautomater med jordfeilvern tilpasset tilkoblet belastning. Kurser for varme, teknisk, stikkontakter og lys grupperes med forankoblede gruppesikringer. Alle Al-kabler påmonteres overganger Al-Cu.

Grovvern for overspenning monteres i hovedfordelingen.

Entreprenøren utarbeider ajourført styrestrømsskjemaer og arrangementstegninger, samt komplette kortslutnings og spenningsfall beregninger. Det etableres nødvendige underfordelinger.

Underfordelinger bestykkes med nødvendige kurssikringer for fellesarealer samt hovedsikringer. Fordelingene skal tilfredsstille krav iht. NEK 400 og EN 60 439-3 (usakkyndig betjening). Form 2b benyttes dersom fordelingen inneholder strømskinner.

Underfordelinger dimensjoneres for områdets totale last.

Kurssikringer leveres som automatsikringer. Der jordfeilbryter er påkrevet, leveres disse som jordfeilautomater med jordfeilvern tilpasset tilkoblet belastning. Kurs for varme, teknisk, stikkontakter og lys grupperes hver for seg med forankoblet gruppesikring og mellomvern. Utløserkrav iht. tabell 41A, NEK400 dokumenteres. Undertegnet samsvarserklæring skal følge fordelingene.

El. anlegget utføres som åpent anlegg på bro, åpent anlegg/røranlegg over systemhimlinger, og ellers som skjultanlegg. Stikkontaktuttak tilpasses innredningen i rommene og godkjennes av bruker før montering. Alle trippel stikkontakter leveres med uttakene vridd 37° eller med uttakene liggende vannrett.

Antall stikkontakter leveres i utstrekning i forhold til rommets størrelse:

• Det medregnes som snitt 1 stk. dobbelt stikkontakt pr 5m² for alle rom, inkl i BK rom nr. 11.

• Stikk som beskrevet ovenfor, kommer i tillegg til stikkontakter for oppvaskmaskiner, komfyr, kjøleskap etc. og annet inventar og teknisk utstyr som naturlig må være permanent tilkoblet spenning via stikkontaktuttak.

• Utvendige stikkontakter: Det medtas utvendig stikkontakt for alminnelig forbruk på fasade mot vest. Stikkontakter tilkobles egen 16A kurs i nærmeste fordeling. Alle utvendige stikk leveres som IP44 med låsbart lokk:

Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner

Herunder medtas krafttilførsel til driftstekniske installasjoner slik at utstyr og systemer fungerer som prosjektert og etter sin hensikt sammen med overordnede krav i gjeldene TEK. Ref. øvrige kapittel for teknisk/arkitekt i totalentreprisebeskrivelsen.

Det medtas levering og tilkobling av kabler mellom fordelinger for driftstekniske anlegg og utstyr tilhørende anleggene og øvrige driftstekniske installasjoner. Det medregnes all kabling og kobling av maskiner og utstyr iht. VVS teknisk beskrivelse og underlag fra øvrige leverandør av tekniske anlegg montert. Sikkerhetsbrytere med tilbakemelding til undersentral medtas for de komponentene som krever dette.

Elkraftfordeling til virksomhet

Herunder medtas krafttilførsel til sentralutstyr for tele og data, hvitevarer og andre installasjoner/systemer nødvendig for virksomheten i bygget. Det medregnes kabling og kobling mellom alle sentraler og teknisk utstyr iht. beskrivelser og underlag fra øvrige leverandør av tekniske anlegg for virksomhet.

I forbindelse med oppholdsrom som kan brukes som samlingssted for større grupper, møter og fremføringer. Det skal kunne monteres lerret på vegg mot garasje som kan brukes til fremvisning med projektor. Det skal etableres tilkobling for projektor i tak, med enkel tilkobling med både HDMI og WGA, samt høyttalere i tak.

42 Lys

Omfatter lysutstyr.

Belysningen i denne beskrivelsen er planlagt for å være tilpasset brukertilpassede og interiørmessige behov, samt til bruk for å skape trivsel og variasjon i miljøet.

Det leveres belysning med gode lystekniske spesifikasjoner og høy kvalitet, godt egnet til formålet og som er forenlig med interiørmessige/arkitektoniske utrykk i lokalene.

Lysanlegget skal tilfredsstille NS EN 12464-1 og være i samsvar med retningslinjer fra Selskapet for Lyskultur. Belysningen leveres med 5 års skriftlig garanti.

Lysstyringen i bygget leveres som en kombinasjon av bevegelses styring med muligheter for manuell overstyring av/på.

Lys som styres av bevegelse i større rom skal ha tilstedeværelsesdetektorer for optimal deteksjon av personer. Detektorer leveres for takmontering.

Belysningsanlegget leveres som belysning for innfelling, montert i tak. Der armaturer felles inn i tak med fast himling vil himling senkes tilsvarende.

I oppholdsrom skal belysning ha mulighet for trinnløs dimming. Det kan benyttes forkoblinger med DALI, eller annen løsning for demping. Belysningsarmaturer leveres som LED med LED kvalitet Mc. Adams step 3. Elektronisk forkoblingsutstyr skal tilfredsstille høyeste Celma klassifisering.

43 Elvarme

Det skal leveres kabling og tilkoblinger samt komponenter for el. varme samt styring og regulering av varmeanlegg. Det etableres elektriske varmekabler i gulv i garderober og dusj. Øvrig romoppvarming med termostatstyrte panelovner med nattsenking og lav overflatetemperatur.

50 Tele og automatisering, generelt

Entreprenøren har ansvaret for kontakt og koordinering i forhold til leverandør av datanett; IKTNH. NEK 700 gjelder for spesifikasjon, prosjektering og utførelse av de teletekniske anlegg. Spredenett leveres i henhold til gjeldende krav fra byggherren.

Kablingen - Ethernet: Kategori 6a S/FTP er gjeldende norm for kabling. Alle uttak skal testes i henhold til ISO/IEC Class E LINK standarden Maks 90 meter kabel mellom uttak i panel og veggkontakt.

Alle testresultater legges ved (utskriften skal inneholde grafisk bilde av alle målte parametere) Anleggsdokumentasjon i form av papirutskrift eller som PDF-fil.

Stjernenett med ett sentralt knutepunkt så langt det lar seg gjøre. Kabling – fibernett:

Ved kabling der det er behov for fiber, skal man følge

ISO/IEC 11801 standarden. Denne standarden omfatter alle fiber komponenter som kabel, kontakter, panel og terminering.

Det skal benyttes fiberkabel type: Multimodus 50/125 OM3 ved lengder opptil 300meter (pga. maks lengde ved 10G Ethernet) og internt i bygget mellom patcheskap.

Det skal benyttes fiberkabel type: Singelmodus 9/125 ved lengder over 300meter. Fiberkabelens ytterkappe skal være LSOH, dvs. halogenfri og flammehemmende. Det skal benyttes SC-konnektorer/adapter for singelmodus

Det skal benyttes ST-konnektorer/adapter for multimodus

Merking: Alle datauttak merkes med samme nummer som sitter på skinna i racket (fortløpende nummerering fra 01…..99). Ved mer enn ett skap, skal punkter til skap nr. to merkes med for eksempel: 2-17.

51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering

Modalen kommunen sørger selv for bestilling av inntakskabel for tele og data anlegget. IKT Nordhordland har avtale med kommuneen og skal levere datautstyr og tilkobling.

Entreprenøren må koordinere utføre alle nødvendige gravearbeider for å få kabel inn i bygget og el. entreprenøren koordinerer. Entreprenøren skal levere komplett spredenett for tele og data. Anlegget termineres i rack iht. krav fra kommunen. Herunder medregnes patchepanel m/konnektorer etc. for det beskrevne spredenettet. Patcheskap monteres oppe på mesaninnivået. Det skal ikke leveres telefonsentral i bygget.

52 Integrert kommunikasjon

Det monteres RJ45 uttak for tele/data ved arbeidsplassen i kontor 03. Det leveres datauttak for tekniske systemer/undersentraler som skal tilkobles datanettverket.

Hele bygget skal dekkes av trådløst nettverk og det medtas tilstrekkelig med doble uttak for tilkobling av senderenheter for dette. Uttak tilpasses innredningen i rommene og godkjennes av bruker før montering. Det skal monteres projektor i tak i oppholdsrom. Alt av hub’er, switcher og routere leveres av byggherren/IKT Nordhordland og medtas ikke.

53 Telefoni og personsøkning

Alarmsender medtas for overføring av brannalarm og evt. andre alarmer. Brannalarmsentral tilkobles via aktuelt grensesnitt. Entreprenør er ansvarlig for koordinering mot leverandør i område og brannvesenet, samt bestilling av nødvendig utstyr og abonnement.

54 Alarm-signalsystemer

Brannalarm

Anlegget skal oppfylle kravene i NS 3960, tekniske forskrifter i den nye PBL (Gjeldende TEK med veiledning), lov om brannvern og offentlige påbudte brannalarm anlegg.

Det skal leveres og monteres et analogt adresserbart brannalarmanlegg. Brannalarmanlegget prosjekteres og installeres som brannalarmkategori 2 og med meldere i alle rom.

Brann varsles med summere i sokler og brannklokker. Utvendig monteres brannklokker og nøkkelboks tilkoblet oppringer. I tillegg må det installeres visuell varsling med blinklys iht. krav i NS3960. Brannalarmanlegget skal kommunisere mot adgangskontrollanlegget. Ved utløst brannalarm, skal dører med adgangskontroll i rømningsveier låses opp automatisk.

Signal fra brannalarmanlegget skal gå direkte til brannsentral eller via adresseledd/relesokkel. Sentral med betjeningspanel monteres ved hovedinngang. Her monteres også orienteringsplan for bygget. All programmering og innlegging av brukerspesifiserte tekster skal være inkludert.

Brannalarm skal varsles på SMS direkte til vakthavende person i Modalen kommune.

Kommunens lås- og nøkkelsystem oppgraderes i forbindelse med kommunens øvrige nybygg- og rehabiliteringsprosjekter. Det skal leveres anlegg som kan kommunisere med kommunens øvrige anlegg som er ARX adgangskontrollsystem fra Trioving.

Leveransen omfatter all utstyrsleveranse inkludert montering, integrering og koordinering, kabelanlegg og tilkobling til alle komponenter i og rundt dører.

Anlegget installeres etter FG’s regler for automatiske innbruddsalarmanlegg, men det er ikke regnet med at FG-godkjenning skal gjennomføres.

D Krav til byggeprosessen

D.1 ADMINISTRATIVE RUTINER

D.1.1 Kommunikasjon i prosjektet

Det skal legges opp til mest mulig elektronisk korrespondanse i prosjektet. Dette gjelder blant annet tegninger, rapporter, endringsavtaler, møtereferat, administrative dokumenter og fakturering.

Web-basert prosjekthotell

Totalentreprenøren kan benytte eget web-hotell for lagring og distribusjon av dokumenter og tegninger, men alt av FDV-dokumentasjon skal inn på kommunens system.

Alle aktører i tiltaket gis tilgang til oppdaterte prosjektdokumenter. Det gis tilgang på ulike nivåer til ulike aktører for å sikre adgangsbegrensninger i systemet og hindre uønsket innsyn.

All offisiell informasjon og dokumentasjon vil være tilgjengelig (møtekalender, grunnlagsdokumenter, offisielle tegninger og annet arbeidsgrunnlag, møtereferat, diskusjonsforum, tegninger og dokumenter til tverrfaglig kontroll, fremdriftsplaner, endrings og avviksmeldinger etc.).

Mailkommunikasjon i prosjektet

All mailkorrespondanse skal ha emne/subject "Modalen brannstasjon – <Tema/beskrivelse>».

En mail skal kun ha ett emne, slik at sporbarheten blir enklest mulig. All mail skal sendes med kopi til evt. byggeleder og kommunens prosjektleder.

Tegningsdistribusjon

Totalentreprenøren har i sin kontrakt ansvar for å utarbeide alle arbeidstegninger og annen nødvendig teknisk dokumentasjon. Alle tegninger og andre dokumenter skal lagres digitalt på webhotellet. Aktører varsles elektronisk når nye dokumenter og evt. revisjoner av eksisterende dokumenter blir gjort tilgjengelig.

D.1.2 Møter

Jf. også NS 8407 pkt. 4.

Generelt

Faste møter skal fortrinnsvis avholdes etter avtalt møteplaner. Det skal skrives referat fra alle møter. Referatet skal angi konklusjoner vedrørende hvert punkt som behandles. Såfremt en sak ikke kan avklares i møtet, skal saken følges opp i etterfølgende møter av samme art, inntil saken er avklart og konklusjonen foreligger. Det skal foreligge en konklusjon før et punkt tas ut av referatet.

Generelt skal eksisterende tekst være i kursiv og ny tekst i normal. Alle punkt/saker skal føres opp med ansvarlig og det skal oppgis tidsfrist.

SHA - skal vare fast tema i alle møter.

Møtereferater skal sendes ut senest 2 arbeidsdager etter at møtet er avholdt.

Byggherrens møter

Byggherremøte avholdes hver 14. dag i forkant eller etterkant av byggemøte. Byggherrens representant innkaller og fører møtereferat

Totalentreprenørens møter

Byggherren med byggherrens representanter skal ha innkalling til alle møter som totalentreprenøren avholder. Byggherrens representanter velger selv hvilke møter de velger å stille på.

Følgende møter skal totalentreprenøren avholde og refere:

- Prosjekteringsmøter hver 14. dag

- Byggemøter hver 14. dag

- SHA-møter/vernerunder hver uke

D.1.3 Rapportering

Månedsrapport

Totalentreprenøren skal utarbeide en statusrapport for hver avsluttet måned så lenge prosjektet pågår. Rapporten skal foreligge innen den første fredagen i hver mnd. og skal gi byggherren oversikt over:

- SHA og ytre miljø (HMS)

o Statistikk, oppsummering av hendelser og tiltak, plan for kommende periode

- Økonomi

o Status iht. betalingsplan

o Oversikt fakturerte endringer

- Framdriftsplan med status og konklusjon

o Utførte aktiviteter siste periode

o Planlagte aktiviteter neste periode

- Bemanning

o Komplett bemanning siste mnd.

o Planlagt bemanning neste mnd.

- Status KS

o Utførte kontroller, tester, inspeksjoner og avvik

- Status endringer

- Uavklarte forhold

Logg

Det skal føres en logg/dagbok på anlegget med tilstrekkelig omfang til løpende å kunne skaffe oversikt over fremdrift og hendelser.

D.1.4 Endringsbehandling

For å sikre korrekt behandling av endringer i prosjektet vil det kun være meldinger kommunisert på omforent skjema som vil bli ansett som offisielle. Skjemaet skal være korrekt utfylt med henvisning til hvilket punkt i kontrakt endringen omfattes av og følgelig skal behandles etter.

Krav og frister fremkommer av kapittel B – Kontraktsbestemmelser.

Det skilles mellom endringsanmodning, endringsvarsel og endringsordre som følger:

Endringsanmodning:

En endringsanmodning sendes inn dersom en av partene ønsker en annen utførelse enn den beskrevne/prosjekterte. En slik anmodning faller ikke inn under reglene i NS 8407, men er snarere et ønske om endring for å sikre gjennomførbarhet, spare kostnader el. Den mottakende part plikter selvfølgelig i samarbeidets ånd å svare på anmodningen innen rimelig tid, men det stilles ikke formelle krav eller knyttes sanksjoner til manglende svar.

Endringsanmodninger skal være et middel for å søke å bedre prosjektet både teknisk og økonomisk for alle parter.

En avslått endringsanmodning medfører som regel at entreprenøren plikter å utføre arbeidene slik de er beskrevet/prosjektert. Entreprenøren mister ikke retten til å sende endringsvarsel selv om endringsanmodning er fremmet. En godtatt endringsanmodning skal følges opp med en endringsordre fra byggherren.

Endringsvarsel:

Et endringsvarsel fremsettes av entreprenøren som følge av forhold som oppfattes som en endring i forhold til kontrakt og skal følgelig sendes inn og behandles etter relevante regler i kapitel B – Kontraktsbestemmelser. Krav om fristforlengelse og/eller forseringskompensasjon etc. følger samme prosedyre som endringsvarsel.

Endringsordre:

En endringsordre kan fremsettes av byggherren som følge av hans ønske om endret design eller utførelse i forhold til tidligere forutsetninger. Videre kan endringsordre anvendes for å bekrefte godtagelse av endringsanmodning eller endringsvarsel.

D.1.5 Økonomisk styring og fakturering

Betalingsplan

Totalentreprenøren skal utarbeide forslag til betalingsplan basert på fremdriftsplanen. Denne skal godkjennes av byggherren. Ved revisjon av fremdriftsplanen kan byggherren kreve at betalingsplanen revideres slik at den gjenspeiler faktisk fremdrift/produksjon.

Totalentreprenøren skal hver måned dokumentere virkelig påløpte kostnader. Påløpt kostnad skal vurderes opp mot gjeldende betalingsplan. Ved for stort avvik mellom betalingsplanen og virkelig påløpt skal betalingsplanen endres.

Fakturering

Fakturaer skal adresseres og merkes med ”Prosjektnummer” og ”innkjøpsordre” og leveres byggeleder for attestasjon. For å unngå unødvendig administrasjon av fakturaer mht. krediteringer og reklamasjoner legges det opp til følgende rutine ved fakturering:

- Komplett fakturautkast leveres byggeledelsen for gjennomgang.

- Byggeledelsen melder tilbake evt. kommenterer til utkastet i løpet av 3 dager.

- Endelig faktura sendes byggeleder for attestasjon.

- Byggeleder oversender attestert faktura til byggherre.

D.2 KVALITETSSIKRING

D.2.1 Kvalitetsplan

Totalentreprenøren skal utarbeide en kvalitetsplan for kontraktsarbeidet. Denne skal baseres på totalentreprenørens overordnede kvalitetssystem. Kvalitetsplanen skal dekke alle systematiske tiltak som er nødvendige for å sikre at kontraktens krav til rett kvalitet, til rett tid, med sikker utførelse tilfredsstilles. Planen skal blant annet omfatte rutiner for

planlegging, utførelse, faglig kontroll, dokumentasjon, avvikshåndtering og avviksrapportering. Kvalitetsplanen skal overleveres byggherren iht. frist gitt i pkt. E.

Kvalitetsplanen skal holdes oppdatert gjennom hele byggeperioden, og til enhver tid være tilgjengelig for byggherren. Generelt gjelder at prosedyrer skal være utarbeidet og innarbeidet hos totalentreprenøren før oppstart av arbeidet prosedyren gjelder for.

Totalentreprenøren skal sørge for at alle kontraktsmedhjelpere følger kontraktens kvalitetsplan.

D.2.2 Kontroll og kontrollplaner

Totalentreprenøren skal føre kontroll med sine arbeider for å sikre rett kvalitet på kontraktarbeidene samt utarbeide kontrollplaner og sørge for nødvendig oppfølging og dokumentasjon.

Basert på kontrollplanene vil byggherren identifisere de arbeider han ønsker å kontrollere. Totalentreprenøren plikter å varsle byggherren senest 48 timer forut for utførelse/kontroll av slike arbeider.

Byggherren kan kreve fremlagt relevant dokumentasjon for å kunne bedømme arbeidet og fremdriften, inklusive prosedyrer for, og resultater av, inspeksjoner og/eller tester som er utført av totalentreprenøren.

D.2.3 Planlegging

Totalentreprenøren skal utarbeide og vedlikehold fremdriftsplanen. Det skal utarbeides to fremdriftsplaner; en overordnet plan som viser hele byggeprosessen, og en 4-6 ukers plan. Den skal vise statuslinje på hvordan fremdriften er i forhold til planlagt. Fremdriftsplanen skal overleveres og gjennomgås på byggemøte hver 14. dag.

D.2.4 Avvik

Avviksskjema benyttes der totalentreprenøren har utført kontraktsarbeider som er i strid med kontrakten, eller der det har oppstått feil eller skader, og årsaken er forhold han selv er ansvarlig for.

Avviksmelding innebærer således at totalentreprenøren erkjenner ansvar for feilen. Dersom totalentreprenøren mener at det er byggherreforhold som er årsak til feilen, skal totalentreprenøren og benytte samme skjema og angi årsaken og begrunnelse for at han mener byggherren er ansvarlig. Feilen kan gjelde ethvert krav i kontrakten, herunder kontraktens kvalitetskrav til sluttproduktet, produksjonsmetode, helse-, miljø- og sikkerhet, ytre miljø, forvaltning, drift og vedlikehold, dokumentasjon, etc.

D.3 SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA)

D.3.1 Generelt

Byggherren skal i samsvar med kravene i Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) utarbeide en "Plan for sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og ytre miljø". Denne stiller krav til entreprenøren. Planen vil bli holdt løpende oppdatert av entrepenør i kontraktsperioden av koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i utførelsesfasen.

Entreprenøren og dennes underentreprenører/-leverandører skal drive systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, jf. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).

D.3.2 Koordinator for utførelsesfasen

Rollen som koordinator for utførelsesfasen (KU) iht. Byggherreforskriften fremgår av SHA-plan.

D.3.3 Hovedbedrift

Rollen som hovedbedrift iht. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) fremgår av SHA-plan.

D.4 ØVRIGE KRAV TIL BYGGEPROSESSEN

D.4.1 Dokumentasjon

Generelt

All dokumentasjon skal leveres på norsk.

Dokumentasjon av byggeprosessen

Dokumentasjonen som utarbeides i løpet av byggeprosessen skal legges ut på webhotell og være tilgjengelig for byggherren til enhver tid.

Som bygget dokumentasjon

FDV- dokumentasjon skal etableres av alle rådgivere i planleggingsfasen og suppleres løpende av entreprenørene i hele byggefasen. Entreprenørene må selv legge dokumentasjonen inn i innsamlingssystemet. Byggherren vil ved sin byggeleder ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ av FDV innsamlingen.

FDV-koordinator vil:

• Utarbeide samordnet fremdriftsplan for alle FDV-leveranser

• Være FDV-koordinator for alle rådgivere, entrepriser og leverandører.

Entreprenøren skal:

• Oppnevne FDV-ansvarlig kontaktperson

• Utarbeide FDV-dokumentasjon inkl. tegninger ”Som-bygget”.

Komplett FDV-dokumentasjon skal leveres med informasjon om HMS-data og drift- og vedlikeholdsdokumentasjon og eventuell annen relevant referansedokumentasjon. All referansedokumentasjon skal være på norsk så fremt ikke annet avtales.

Det skal leveres periodiske vedlikeholdsjobber samt relevantestandardtiltak. Dokumentasjonen skal kun inneholde leverte og monterte produkter. Dersom det fremkommer flere produkter på en side, skal det tydelig merkes hvilket produkt som er anvendt.

Innreguleringsprotokoller og annen signert dokumentasjon skal skannes med underskrift og registreres. Så fremt all produkt- og systemdokumentasjon løpende registreres, regnes dette som oppfyllelse av Plan- og bygningslovens (TEK 17) krav om at produktdokumentasjon skal forefinnes på byggeplassen.

FDV-innsamling/ -registrering skal skje i hele byggeperioden og vil være en fast post i byggemøter. Foreløpig disposisjon for FDV-dokumentasjon skal leveres byggherren senest halvveis i byggeprosessen.

Utkast til ferdig FDV-dokumentasjon skal være levert 4 uker før teknisk ferdigstillelse. Denne fristen er dagmulktsbelagt, ref. kap. E «Frister og dagmulkter». Utkastet skal omfatte alt materiell/utstyr som er bestilt til byggeplassen ved dette tidspunkt. Materiell/utstyr som bestilles senere legges inn i FDV-dokumentasjonen fortløpende. Det samme gjelder testdokumentasjon og innreguleringsprotokoller som blir ferdige etter dette tidspunktet.

FDV-dokumentasjonen skal gjennomgås/benyttes i opplæring av driftspersonalet/bruker. Feil og mangler i dokumentasjonen skal rettes opp fortløpende i reklamasjonsperioden.

Vesentlige mangler vedr. FDV-dokumentasjon behandles i samsvar med NS 8407, pkt. 37.3.

Renhold på byggeplassen

Totalentreprenøren skal sikre bygget mot fuktskader i byggefasen som beskrevet i:

• Bygg detaljer 474.511 "Vurdering av fuktsikring Kontrollpunkter"

• Bygg detaljer 501.107 "Ren, tørr og ryddig byggeprosess"

• Bygg detaljer 474.533 "Bygg fukt. Uttørking og forebyggende tiltak".

Arbeidet skal omfatte vurdering av bl.a. lagring av materialer, tildekking mot nedbør, kontroll av fukt før montering og innbygging.

Det skal dokumenteres at uttørking av bygningskonstruksjoner er foretatt i henhold til metoder anbefalt i Bygg detaljer 474.533 "Uttørking og forebyggende tiltak". Det skal dokumenteres at det er foretatt fuktmålinger med metoder som angitt i NS 3420-T og Byggdetaljer 474.531 "Måling av fukt i bygninger" og at fuktnivået tilfredsstiller krav i NS 3420-T.

Byggematerialer skal oppbevares tørt og forsvarlig på byggeplassen. Bygget skal oppføres med tildekkingssystem, eller andre tilsvarende fuktsikkerhetstiltak. Det skal foreligge dokumentasjon på at det er etablert faste rutiner for ren og ryddig byggeprosess i henhold til anbefalinger gitt i Bygg detalj 501.107.

Rengjøringskvaliteten ved overlevering av bygget skal være dokumentert og oppfylle minst kvalitetsnivå 4 gitt i Bygg detalj 501.108 og NS-EN-INSTA-800.

Totalentreprenøren skal utføre arbeidet etter prinsipper og anvisninger i Rent Tørt Bygg - Forebyggende helsevern i bygninger, 2. utgave 2007.

Totalentreprenøren skal sørge for nødvendige ytelser for å ivareta kravene til rent bygg. Det skal etableres system for støvsuging i hver etasje. Det skal organiseres renholds soner avhengig av fremdriften (fasene) i bygget. Det skal etableres egne stasjoner for bearbeiding av materialer som isolasjonsskjæring, mørtelblanding, bearbeiding av trevirke, platekutting, etc.

Totalentreprenøren skal etablere rutiner for fuktmåling før konstruksjoner lukkes.

Det skal legges vekt på å unngå skadelig byggfukt. Spesielt gjelder dette uttørking av trematerialer og betong. Fuktinnholdet i slike konstruksjoner skal måles før belegg monteres eller konstruksjoner lukkes. Fuktinnholdet skal være i samsvar med anbefalinger i NBI-blad

474.533 Uttørking og kontrollmåling av bygg fukt.

Sluttfasen

Sluttfasen er perioden mellom teknisk ferdigstillelse og delovertagelse bygg I sluttfasen skal følgende skje i rekkefølge:

1. Totalentreprenøren skal utføre avsluttende rengjøring. Første avsluttende rengjøring skal være foretatt og godkjent før oppstart og innregulering av tekniske anlegg og før tekniske ferdigstillelse.

2. Totalentreprenøren skal utføre funksjons- og ytelsestester (innregulering, kontroll av mengde, funksjon osv.). Rapporter fra innregulering/tester skal sendes byggherren.

3. Totalentreprenøren skal utbedre eventuelle mangler/avvik.

4. Totalentreprenøren skal utføre avsluttende bygg rengjøring.

5. Byggherren og totalentreprenøren skal gjennomføre en felles funksjons- og ytelsestest, samt tverrfaglige systemtester. Alle funksjoner skal testes med laster og skal være i orden. I motsatt fall avholdes ny test etter utbedring.

6. Bygningsmessig delovertakelse bygg.

7. Oppstart prøvedrift for øvrige arbeider inkl. utomhusanlegg.

Hovedentreprenøren skal utarbeide detaljert framdriftsplan for sluttfasen i nært samarbeid med byggherren/byggeleder.

D.4.2 Offentlig omtale av prosjektet

All informasjon og offentlig omtale av prosjektet skal kanaliseres gjennom byggherren.

E Frister og dagmulkter

E.1 FRISTER

E.1.1 Fysiske arbeider

For leveranser av fysiske arbeider gjelder følgende frister:

* Ved frist for teknisk ferdigstillelse skal totalentreprenøren - eksklusive arbeid som skal utføres i sluttfasen, jfr. sluttfase - være ferdigstilt uten vesentlige avvik. Alle tekniske installasjoner skal være ferdig montert slik at tildekking kan fjernes og renholdutføres. Videre skal totalentreprenørene fremlegge egenkontrollrapport til BH før ferdigbefaring avholdes. Entreprenøren skal i rimelig tid skriftlig innkalle til teknisk ferdigstillelsesbefaring. Bestemmelsene i NS 8407 pkt. 37.1 Overtakelsesforretning, pkt. 37.2, Protokoll fra forretningen, og pkt. 37.3 Byggherrens rett til å nekte overtakelse, gjelder tilsvarende så langt de passer.

E.1.2 Dokumentleveranser

For dokumentleveranser gjelder følgende frister:

E.2 DAGMULKTER

Se punkt E.1.

E.3 FRAMDRIFTSPLANLEGGING

Totalentreprenøren skal benytte planleggingsverktøy MS-Project eller tilsvarende. Prosjektstyringssystemet skal til enhver tid sikre styring og kontroll av fremdrift, avtalte mengder, kvalitet, bemanning, samt dokumentere ivaretakelse av SHA hensyn, derav inkludert SHA aktiviteter. Godkjente endringer i kontraktarbeidet skal fortløpende innarbeides i prosjektstyringsgrunnlaget.

Som et minimum skal plansystemene tilfredsstille følgende krav:

• Avhengigheter mellom aktiviteter.

• Entydig aktivitetskoding.

• Sammenheng mellom planene på forskjellige nivå.

• Frontlinje med angivelse av status i forhold til tidsaksen.

• Angivelse av planlagte SJA.

E.3.1 Planleggingsnivåer

Fremdriftsplanene i prosjektet er organisert i et planhierarki bestående av følgende tre hovednivåer hvor det skal være samsvar mellom planene for de ulike nivåer.

• Byggherrens milepælsplan.

• Totalentreprenørens detaljerte fremdriftsplan.

• Totalentreprenørens produksjonsplan (4,6-ukers) intervall avtales med byggeleder.

Byggherrens milepælsplan

Byggherrens milepælsplan fremkommer av pkt. E.1.1.

Totalentreprenørens detaljerte fremdriftsplaner

Totalentreprenøren skal utarbeide detaljert fremdriftsplan med utgangspunkt i byggherrens hoved-datoer. Planen skal fryses som opprinnelig plan for rapportering. Planen skal ikke endres uten byggherrens godkjennelse.

Planene skal til enhver tid ha et detaljeringsnivå som gjør dem egnet som et hjelpemiddel til å planlegge, organisere, styre og kontrollere utviklingen av kontraktarbeidet ved å sammenligne registrert resultater med planlagt resultat.

Planen skal minimum inneholde og vise:

• Alle aktiviteter i kontraktsperioden slik at disse dekker et komplett arbeidsomfang for entreprisen, herunder prosjektering, prefabrikasjon, montasje, bygging, testing og dokumentasjon.

• Dato for påbegynnelse og ferdigstillelse av alle aktiviteter samt deres varighet.

• Alle kontraktsfestede delfrister.

• Arbeidsrekkefølger, viktige avhengigheter og kritiske aktiviteter.

• Planlagte Risiko- og Sårbarhetsanalyser (ROS) og etterfølgende Sikker Jobb Analyser (SJA).

• Slakk/tidsmarginer.

• Kritisk linje (eventuell manuell vurdering og beskrivelse).

• Arbeide med innsamling og utarbeidelse av FDV- dokumentasjon.

Totalentreprenørens produksjonsplan

Totalentreprenøren skal utarbeide en produksjonsplan som bygger på den detaljerte framdriftsplanen. Planen skal vise hva som skal produseres over et kortere intervall, 4-, 6- ukers planer. Intervall og detaljering avtales med byggeleder.

F Vederlaget

F.1 TILBUDSPRIS

For kontraktsum vises det til avtaledokumentet. Tilbudspris er som vist Alle prisene er oppgitt i norske kroner (NOK) eks. mva.

1. Rigg, Drift og felleskostnader kr.             _

2. Bygning kr.             _

3. VVS-Installasjoner kr.             _

4. Elkraft kr.             _

5. Tele og automatisering kr.             _

6. Generelle kostnader kr.             _

SUM EKSKLUSIVE MERVERDIAVGIFT kr.             _

+ 25 % MERVERDIAVGIFT kr.             _

= TILBUDSSUM INKLUSIVE MERVERDIAVGIFT kr.            

F.2 REGNINGSARBEIDER

Eventuell regningsarbeid godtgjøres iht. oppgitte timesatser, maskinpriser og påslagsprosenter.

F.2.1 Mannskap

Arbeid betales i henhold til oppgitte timesatser eks. mva. Timesatsene skal dekke alle totalentreprenørens kostnader, både direkte og indirekte, samt risiko og fortjeneste. Dette inkluderer bl.a.:

- Lønn.

- Stedlig administrasjon og arbeidsledelse.

- Fellesmannskap (lagerfolk, reparatører, etc.) og andel i drift, vedlikehold og leie av infrastruktur for utførelse av arbeid samt interne transporter av mannskap og materiell.

- Eventuelt ordinært skifttillegg samt mindre tarifferte tillegg (kjøretillegg, klestillegg mv).

- Reise- og gangtid.

- Diett- og boutgifter.

- Sosiale utgifter, bevegelige helligdager og feriepenger.

- Andel leie og drift av brakker, kontorer, lager, etc.

- Håndverktøy, mindre redskaper.

- Leie for maskiner med månedsleie under kr 10 000,- samt maskinutstyr som bor, meisler, pigger, slanger, rør, etc.

- Materiell som rør, slanger, elektriske kabler, lamper etc.

- Forsikringer.

- Hovedadministrasjon og fortjeneste.

Godtgjørelse for overtid skal dekkes separat i henhold til oppgitte timesatser. Bruk av overtid må godkjennes av byggherren på forhånd. Timepriser oppgis eks. mva.

Timepriser entreprenør mannskap

Normallønn Kr/time Overtid Kr/time

Prosjektleder  

Formann                       

Fagarbeider                       

Hjelpearbeider  

Lærling                       

Gjennomsnitt timerate  

Timepriser prosjekterende

Normallønn Kr/time Overtid Kr/time

Prosjekteringsleder  

ARK/LARK                       

Rådgivende ingeniør  

IKT svakstrøm og SD anlegg  

DAK                       

Gjennomsnitt timerate  

F.2.2 Maskinleie

Leie for maskiner som har en månedsleie på kr 10 000,- eks. mva. eller mer, godtgjøres i henhold til timelister. I maskinleiesatsene inngår alle totalentreprenørens kostnader, så som direkte og indirekte utgifter samt vedlikehold, risiko og fortjeneste.

Ratene er inklusiv operatør, og kostnader for mobilisering og demobilisering. Det betales kun for effektive timer (eksklusive stillstandsleie, maskinstell og reparasjoner). Det betales kun for de maskiner og mannskaper som direkte deltar i arbeidet.

Vektangivelse for maskiner gjelder uten last.

For ikke spesifiserte maskiner skal totalentreprenørens standard prisliste benyttes. Totalentreprenøren skal legge ved tilbudet standard prisliste for sine maskiner, se vedlegg 7 Timepriser for maskinleie oppgis eks. mva.

Timepriser maskinleie

Gravemaskin (5-10) tonn kr/time:     

Lastebil kr/time:     

F.2.3 Materialer og utstyr

Materialer og utstyr som bestilles separat av byggherren dekkes som følger:

- Medgåtte materialer inkl. transport i henhold til totalentreprenørens innkjøpspris dokumentert ved leverandørfaktura.

- Totalentreprenørens påslag i henhold til oppgitt prosentsats.

Entreprenørens påslag for fortjeneste og administrasjon er ved kjøp av materialer:    % Entreprenørens påslag for fortjeneste og administrasjon ved transport, maskiner og utstyr er: _ _%

F.3 REGULERING

Prisene er faste i kontraktsperioden og reguleres ikke

G Vedlegg

Tegninger: